Om lag 100 oppmøtte markerte påsken under 1. påskedags høytidsgudstjeneste i Brønnøy kirke.

– Da har jeg på meg mikrofonen. Hører dere meg helt der bake? spurte prestevikar Even Borch rutinert før gudstjenesten begynte.

Han hørtes utvilsomt bedre enn de «ja» han fikk i retur.

Gamle tradisjoner

Så snakket han litt om tradisjonene for gudstjenesten, som at man heller ut dåpsfatet utenfor kirken etter gudstjenesten.

Først sier presten «Kristus er oppstanden», og får «ja, han er sannelig oppstanden» i retur.

– Dette er en tradisjon Den norske kirke har overtatt fra den ortodokse kirken, fortalte Borch.

Det er ett dåpsbarn i kirken, Levi Schanche holdes av mamma Monica Schanche på første rad. Han er litt arg, som de små ofte er. Han ble på behørig vis døpt og prestentert for menigheten.

Hvorfor var de redde?

Prest Even Borch snakket for forsamlingen om at vi ofte tenker på Jesus' fødsel og grav som litt i samme baner, og at vi kanskje har en sterkere knytning til Jesus fødsel og julen. Fordi vi har sett bilder av stallen og krybben, og kanskje har laget modeller av dem.

– Situasjonen ved grava er kanskje like viktig, understreker han.

Han stilte også spørsmålet, hvorfor kom ikke de mannlige disiplene til Jesus' grav? Det er Maria Magdalena og kvinnene som møter engelen, og finner graven sprengt.

– De mannlige disiplene kom ikke til grava. De var redde. Det er ikke så rart. Jesus ble dømt som forbryter og drept, sa Borch.

– Men var ikke kvinnene, Maria Magdalena og de andre redde? Jo, men de turte å gå. Kanskje var de knyttet til Jesus på en annen måte en de tapre disiplene som hadde forsøkt å forsvare ham med sin fysiske styrke. Kanskje hadde kvinnene lagt sitt liv i Jesus hender. Da måtte de gå til grava. Og da fikk de mildt sagt en overraskelse, sa han videre.

– Likevel trodde de

Jesus sa til disiplene: «Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen». Og det gjorde de, den kristne troen har nådd langt, og kom for tusen år siden til Norge.

– De nådde til Brønnøysund og døpefonten her. Ja, kanskje ikke akkurat denne døpefonten, sa han med et smil.

Han tvilte på om folk verken da eller nå egentlig forstår i tankene sine at Jesus kunne stå opp fra de døde.

– Likevel trodde de på det, sa han.

Fikk plutselig oppholdsvær

Han innrømmet også at kristningen ikke alltid gikk midt for seg. At det ikke er vanskelig å finne eksempler på at både kirkas menn og andre brukte sverdet i døpefontens navn.

– Men det var jo ikke Jesus' budskap, slo han fast.

Det ble også sagt flere bønner, blant annet for kristne som forfølges i Egypt og andre deler av verden, og etter gammel tradisjon ble da også vannet fra døpefonten helt ut utenfor kirken.

Det snødde da høytidsgudstjenesten begynte, og det snødde senere på 1. påskedag. Men akkurat da, mens Borch og vikarprest Tormod Woxen helte ut vannet, og det ble sunget salme, da ble det opphold.