– Det var ikke overraskende, men likevel skuffende at ikke kommunalministeren i større grad gikk inn i det åpenbare misforholdet mellom sterke næringsinteresser og befolkningen før øvrig som ligger i den begrensa varslingsplikten i arealplanprosesser. For Rødt er det soleklart at varslingsplikten bør strammes opp og utvides for å bedre ivareta den jevne innbyggers rettssikkerhet, sier Tobias Drevland Lund i kommunalkomiteen etter Stortingets spørretime onsdag. Partiet gir dermed samme signal som har kommet fra opposisjonspartiene Venstre og MDG: Et ønske om lovendring for å styrke innbyggernes rettssikkerhet.
Leste opp loven
Gjelsvik bekreftet fra Stortingets talerstol onsdag, at han er kjent med problemstillingene som har vært belyst i NRK og BA angående forskjellig praksis knyttet til kommunenes behandling av arealplan. På dette reagerte han ved å lese opp lovens nåværende kjente regel knyttet til arealplan, at det skal varsles minst en gang gjennom avis og via elektroniske medier.
– Formålet er å gi mulighet for innspill og påvirkning gjennom hele planprosessen, også styresmaktene det får følger for, sa Gjelsvik, som deretter leste opp fra skriv han hadde med, at det ikke er nødvendig å varsle berørte direkte. Dette til tross for det han videre tok opp; at arealplan-regelverket heller ikke gir berørte klagerett.
– Årsaken til dette er at arealdelen omfatter hele kommunen. Vedtaket er ikke et enkeltvedtak og kan heller ikke påklages, ettersom kommuneplanen omfatter alle eiendommer. Det blir da krevende å varsle alle. Slik som her i Oslo, sa distrikts og kommunalministeren; det kan være flere titusen grunneiere og festere. Loven er derfor mer fleksibel, men kommunen skal legge aktivt legge til rette for medvirkning. Selv om ikke varsles særskilt så skal det legge aktiv til rette for medvirkning, konstaterte han.
Angående habilitetsbestemmelser knyttet til arealplan, så ser han heller ikke grunnlag for undersøkelse eller endring.
– Loven sier at folkevalgte først selv skal vurdere sin habilitet, og legge det frem for folkevalgte organ. Det er likevel det folkevalgte organ som selv avgjør habiliteten. Jeg mener dette er en ordning som i all hovedsak fungerer godt, sa Gjelsvik.
Mange komiteer involvert
BA har kontaktet alle partiene i de Stortingskomiteene som er relevante i forhold til arealplan- og akvakulturbehandling i kommunene, med samme spørsmål knyttet til rettssikkerhet i arealplan. Som kommunal- og distriktsministeren selv påpekte, er regelverket for det som skal skje i forhold til arealplanbehandling i kommunene, knyttet til flere lovverk og ansvarsområder. Ingen fra regjeringspartiene eller Høyre i kommunal- og forvaltningskomité, justiskomiteen, næringskomiteen eller energi- og miljøkomiteen, som alle kan være relevante i forhold til arealplan, har gitt uttrykk for at de har spørsmål til saken, ønske om undersøkelse eller endring av lovverk. Fra regjeringens støtteparti SV har det kommet spørsmål, og opposisjonspartiene V, MDG og Rødt har signalisert ønske om endring.
Viste til Småværet
I sitt oppfølgingsspørsmål til Gjelsvik i Stortinget, viste Drevland Lund til øygruppa Småværet i Brønnøy.
– På Gåsholman var konsekvensutredningen såpass overordna at bosettingen i området ikke ble inkludert i det hele tatt, verken i kommunens konsekvensutredning eller i akvakultursøknaden. Mitt spørsmål er «Kan statsråden se noen lovmessige grep som kan gjøres for å sikre at alle berørte i slike saker er opplyst om hverandre tidlig i prosessen og sikre at innbyggerne kan fremme sine interesser?», spurte Drevland Lund.
Gjelsvik viste da tilbake til sitt første svar om at kommunen ved arealplan skal varsle i avis som er allment lest -og elektroniske medier, og fastslo at arealplan handler om de overordnede rammer, og at kravet til direkte varsling blir aktuelt når planarbeidet blir mer detaljert, slik som ved reguleringsplan.
Jusprofessor Ingunn E. Myklebust som leder forskergruppen for forvaltningsrett ved UIB, har påpekt at rettssikkerheten ikke er god for for eksempel strandeiere og fiskere fordi de etter loven ikke har direkte varslingsrett verken etter arealplan eller akvakulturregelverket. Dette i motsetning til reguleringsplan. Noe kommunalministeren ikke kommenterte.
Inngikk hemmelig opsjonsavtale
Drevland Lund stilte da nytt oppfølgingsspørsmål. Nå knyttet til habilitet.
– NRK Innlandet hadde artikkel 15. februar hvor de skrev om en lokalpolitiker og investor i Øyer som har blitt kjent inhabil 10 ganger i kommuneplansammenheng. I Brønnøysund Avis derimot kan vi lese om en profilert investor og kommunepolitiker som i 2019 var med å behandle en arealplan han selv har store næringsinteresser i. I sitt svar til representanten Fylkesnes på spørsmål om habilitet i arealsaker skriver statsråden at han har tillit til at lokalpolitikerne gjør gode habilitetsvurderinger. Men hva tenker statsråden om den samla rettssikkerheten til innbyggerne i Norge når praksisen rundt habilitet er så forskjellig fra kommune til kommune?
Grunneier vil ha fasit: Var han inhabil?
– Heller en gang for mye
Til dette svarte Gjelsvik at han var veldig opptatt av at en skal gjøre gode vurderinger knyttet til habilitet.
– Jeg er veldig opptatt av at en skal gjøre gode vurderinger knyttet til habilitet. Både den enkelte person har et stort ansvar i å vurdere sin habilitet, men og det organ man møter i har et selvstendig ansvar for å vurdere og behandle habilitetsspørsmålet, sa Gjelsvik. Han poengterte videre at det er bedre å melde seg inhabil enn gang for mye enn ikke å ta det opp.
– Jeg mener en skal ha et bevisst forhold til dette, og det er slik at hvis en folkevalgt er part i sak, så er man inhabil. Så er det selvsagt et vurderingstema tidvis hva som gjør at man er part i en sak. Men Kommunenes Sentralforbund og Kommunaldepartementet har sendt ut veileder om hvordan håndtere dette. Så må det enkelte organ følge opp, sa Gjelsvik.
Han kommenterte ikke professor Ole Kristian Fauchald ved Institutt for offentlig rett utspill; at det for å styrke rettssikkerheten kan være en mulighet å utvide muligheten for allmennheten til å klage over planvedtak der de mener det foreligger uheldig påvirkning av beslutningsprosessen.
– Uforståelig
Kommunestyremedlem for Rødt Marianne Nielsen i Brønnøy som fulgte spørretimen, sier til BA at det er uforståelig at det skal være slikt problem å varsle befolkningen ved oppstart arealplan.
– Som grunneierne i Småværet påpeker, så sender jo kommunen og andre statlige myndigheter både faktura, skattevarsel og annet til dem. Så hvorfor ikke arealplan-varsel? Nielsen mener også at det ikke er godt nok å stole på kommunene; at de forstår eller følger opp de veilederne som departementene har sendt ut.
-Jeg mener at dette må følges opp videre. Når ministeren sier at han stoler på at kommunene gjør rett, og det viser seg at det ikke gjøres rett, så må det følges opp videre, sier hun.
Drevland Lund sier de kommer til å følge opp.
– Også når det kommer til habilitetsproblematikk, så er det et altfor stort sprik i Norge fra kommune til kommune hvor godt dette blir håndtert. Dette er noe vi i Rødt kommer til å følge opp videre for dette handler om å ha mest åpne og transparente prosesser der politikere med økonomisk egeninteresse ikke skal vinne frem i arealplanarbeid, konstaterer han.
Rødt vil ha distrikts og kommunalministerens habilitets- svar i Stortingets spørretime i dag
Kommunalministeren må møte i Stortinget for å utdype rettssikkerhet i arealplanarbeid
Småværetsøstrene glad for stortingsstøtte til grunneier-varsling