Ida Jenshus er vanskelig å sette i en musikalsk bås, umulig egentlig. Hun er bare Ida Jenshus. I tillegg er hun - for de av oss som fortsatt "bare" vil høre på heltene fra 80-,90- og 2000-tallet - helt ny. Låtnavn er det ikke så enkelt å holde styr på. Sist hun var i byen, på Kred, så ble det skrevet mye om hvor mye publikum snakket. I Brønnøy kirke i kveld var det drypstille, i alle fall før applausen etter hver sang.

Steinkjer-jenta gikk bokstavelig talt høyt ut i Brønnøy kirke. Lydnivået på første låt var såpass høyt at det var vanskelig å forstå hvilke ord som ble sunget. Det var rent, og fint, men en anelse for høyt. I løpet av neste låt var dette imidlertid ordnet, enten av lydmannen eller fordi undertegnede var akklimatisert.

Deretter fulgte en drøy time med fantastisk vakker musikk. Fra melodiøse, lekende på grensen til rå - nesten jazzaktige - instrumental-seanser (og seanser er korrekt bruk av ordet!), til vare og vakre, rolige sanger. Man får assosiasjoner til alt fra Madrugada til The Doors og Alison Krauss. Noen innslag av steelstring-gitar fra gitarist Alexander Pettersen gir følelsen av at countryen ikke helt er et forbigått stadium. Det tar såpass av i andre partier at det nærmer seg all time high-nivå på intensitet i Brønnøy kirke. Sjelden har det blitt spilt så "hardt" i kirken. På en god måte.

Jenshus fortalte også mellom låtene at hun har vært i Woodstock. Mot slutten av konserten, når hun lukket øynene, kastet munnspillet og slapp seg løs sammen med svært solide The South (bandet hennes) på nok en musikalsk Godt og Blandet-pose full av flotte lyder og melodier, så skjønte man blomster-dekorasjonene og fikk en slags Janis Joplin-60-talls-følelse. Bare uten dop og mer moderne. Herlig.

Midt i konserten forlater de svært stødige medlemmene i bandet scenen. Alexander Pettersen på gitar, Stian Lundberg på trommer og Pål Brekkås på bass savnes umiddelbart. Men Ida Jenshus kompenserer på utrolig vakkert og spesielt vis. Hun tar med seg en akustisk gitar, et munnspill og synger uten mikrofon framme på kirkegulvet foran publikum. Alene. Utrolig spesielt, og flott.

Låtene fra den nye plata "Starting over again" er flotte, og akkurat som tittelen impliserer, så er det en annen Ida Jenshus som står på scenen i Brønnøy kirke nå, en jenta som stod på scenen under Sømnamessa i 2010. Hun var god da også, men du verden for en forskjell fem år med turneer, plateutgivelser og åpenbart gode musikalske samarbeid kan gjøre.

Et kobbel fornøyde damer forlater kirken, og den ene sier til de øvrige; "Herregud, jeg er glad jeg kom". Den oppfatningen deles.

Amen, Ida!

Bård Pedersen