Verper tidligere enn før

Grågåsa kommer stadig tidligere om våren.

Verper tidligere Grågåsa.  Foto: John Ulvøy

Nyheter

Mange års observasjoner på Vega viser at grågåsa nå ankommer hekkeplassen og legger egg vesentlig tidligere enn før. Det går gram av forvaltningsplanen for kortnebbgås, hvitkinngås og grågås i Alstahaug, Dønna, Herøy og Vega, som er utarbeidet av Dønna kommune.

Rapporten er ført i pennen av Karsten Vang. Han peker på en utvikling med stadig tidligere vår i overvintringsområdene i Nederland som en grunn til at grågåsa kommer stadig tidligere til Vega.

"Norske gjess oppholder seg der en til to måneder om våren før de trekker nordover. Denne tida bruker de til  bla. bygge opp kroppsreserver, noe som for mange arter er nødvendig for å kunne gjennomføre en vellykket hekkesesong", skriver Vang.

I snitt ankommer nå gjessene Vega tre uker tidligere enn de gjorde på begynnelsen av 70-tallet, ifølge registreringer foretatt av Johan Antonsen på Vega. Men gåseforsker Arne Follestad ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) er ikke helt enig i at dette er hele forklaringen.

- Klimaendringer kan være en del av bildet, men dette er også en endring av adferd som kan skyldes at gåsa skremmes sørover ganske tidlig på grunn av jakt. Man kan se for seg at de som kommer seg tidlig sørover også er de som er i stand til å komme tidlig nordover igjen neste vår, sier Follestad.

Gjess som beiter på innmark har blitt et tilbakevendende problem for landbruksnæringen, der de forsyner seg godt av det som ellers skal bli grovfor til storfe. Grunneiere har selv anslått avilngstapet til opp mot 20 prosent. Bestanden har hatt en kraftig økning de siste tiår, og grågåsa er også den gåsearten det felles mest av under høstjakten.

- Bestanden er i vekst, selv om man har lokale variasjoner. I områder med gjengroing går den tilbake. En slik bestandsvekst er et problem når den gjør såpass stor skade på dyrket mark. Problemet er at man ikke klarer å høste nok av gåsebestanden, sier Follestad.

I Vega kommune er store deler av hovedøya og Ylvingen berørt av gåsebeiting. Det er særlig grunneiere som befinner seg på Hysvær, Viksås, i Åsen, Svea,Hongset, Floa, Kjul, Andvågan og Færset som er berørt. Enda mer utsatt er bøndene på Herøy, der er all dyrka mark berørt av beiting.

Også avføring fra gås skal være et problem. En gås kan i løpet av et døgn produsere hele 600 – 700 gram avføring, noe som skaper usikkerhet blant annet hos svineprodusenter for smittefare.

Ifølge Vang har tidlig jaktstart ikke fungert etter hensikten.

"Erfaringene så langt er at jakttidspunktet er så ugunstig at det er lite attraktivt. Virkningen av tidligjakta blir liten. Tidligjakt ville vært mer virkningsfull dersom jakta hadde vært fra fire om ettermiddagen til ti om kvelden", skriver Vang og foreslår samtidig at man vurderer å sette i verk bestandsregulerende vårjakt for å få en mer effektiv regulering. I forvaltningsplanen foreslås også en rekke tiltak som gjerding mot vann og sjø, eggsanking og ulike skremmetiltak. Planen foreslår også prioriterte tiltak, der man gir tilskudd til nydyrking i enkelte områder, til jaktkurs og til kartlegging av hekkende bestand og beite områder.

Forsker Arne Follestad har på sin side gode resultater med jakt der man lar gåsa få "fridager" imellom jaktdagene.

- Vi har gjort forsøk på Smøla der vi jakter en dag og lar gåsa få to dagers pause. Der har vi kunnet forlenge jakten til en måneds tid, sier Follestad.

Les hele forvaltningsplanen her.