Største posten i budsjettet i 2017 for Stiftelsen Vegaøyan verdensarv, var stimulerings- og rekrutteringsordninger for dunværstradisjonen. Med budsjettforliket var det mulig å øke posten med 130.000 kroner og totalsummen ble i 2017 1,41 millioner kroner, skriver stiftelsen i sin årsmelding.

20 fuglevoktere

Stimuleringsmidlene har gitt fuglevokterne mulighet til å bo på øyene i hekkesesongen, noe som blant annet har ført til en fin økning i antall hekkende ærfugl i dunværene etter verdensarvstatusen. Antall ærfugl er likevel bare en tiendedel av bestanden på 80-tallet. Også i resten av landet har ærfuglbestanden hatt markant nedgang. Ærfuglen er på listen over arter nær-fare.

I 2017 var det 20 fuglevoktere i Vegaøyan fordelt på åtte dunvær. De hadde ni rekrutter og øvrig hjelp fra familie og venner. Også skoleklasser og frivillige som Vegaøyans Venner deltok på dagsdugnader. De siste årene har flere yngre meldt seg interessert skriver stiftelsen i årsmeldingen og legger til at de mener dette er en svært positiv trend. Samtidig legges det vekt på at det er nødvendig å øke fuglevoktertilskuddet i årene framover.

– Stiftelsen må også ha midler til rådighet for å kunne tilby flere opplæringsplasser i verdensarvområdet. Slik det er nå, har Stiftelsen satt et tak for antall fuglevoktere, noe som hindrer nyrekruttering, heter det i årsmeldingen.

Flest på Lånan

I 2006 var det totalt 967 hekkende ærfugl i verdensarvområdet. I 2017 var tallet steget til 1.415. Dette er det største antallet sett bort fra toppåret 2014 med 1.647 hekkende ærfugl i verdensarvområdet.

Det er flest antall hekkende ærfugl på Lånan med 761 ærfugler. Nest størst er Muddvær med 167, Hysvær med 158. Deretter følger Flovær med 140 ærfugl, så Kilvær, Bremstein, Skjærvær og Halmøy med henholdsvis 61, 60, 48 og 20 ærfugler.