Når dette leses har velgerne sagt sitt, og det er etter alt å dømme klart hvilken av de to politiske blokkene som skal styre de neste fire årene. Valgkampen har vært hard, men ikke ufin. Det er en styrke at vi her til lands stort sett klarer å være saklig uenige og respektere motstanderen. Uansett utfall har Erna Solberg også markert seg som en pragmatisk og respektert statsminister i åtte år, og statsministeren som ledet oss gjennom koronaen.
Koronaen var tøff, men det kan bli enda tøffere for de som skal styre de neste fire årene. Oljefondet har reddet oss gjennom de siste årene, men det er ikke sikkert vi har lommene like fulle om et par år. Oljepris, eldrebølge og et fallende antall yrkesaktive er blant faktorene som gjør at politikerne kan bli nødt til å ta valg som man har sluppet de siste årene.
De to blokkene har likt å anklage hverandre for «kaos» de siste årene, men erfaring viser at der det finnes vilje, finnes det løsninger. Samtidig har vårt velfylte oljefond gjort det lettere å «smøre» seg til enighet med penger. De neste årene kan dilemmaene bli tøffere. Da får vi se hva valgløftene er verdt.