Partiet Rødt har bedt om ekstraordinært kommunestyremøte vedrørende brønnøyrådmann Helge Thorsen og varslene mot ham. Partiet mener at det er så stor uro på rådhuset at saken må gripes tak i umiddelbart. Det har de mye rett i. Med fire varsler mot rådmannen og en oppvekstsjef som uttrykker at hun har søkt jobb i Sømna fordi situasjonen oppleves som vanskelig, koker det på rådhuset. Nå har også fagforeningene bedt om møte og orientering om saken.
Mandag skulle arbeidsgiverutvalget i Brønnøy kommune orientere partienes gruppeledere om sitt arbeid, som så langt blant annet har omfattet medarbeidersamtale med rådmannen.
Det rådmannen i Brønnøy og ledende politikere må ta til seg i denne situasjonen, er at det er en tillitskrise på rådhuset som sprer seg utover i organisasjonen. Krisen, som består i rådmannens samarbeidsforhold med flere medarbeidere, forsterkes av manglende kommunikasjon. Den manglende kommunikasjonen og åpenheten skaper et inntrykk av at man ikke har tatt innover seg krisen og at man ikke arbeider med å løse den. Det er ikke nødvendigvis riktig, men mangelen på kommunikasjon er i seg selv en feil i denne situasjonen. En god del av materien handler om enkeltpersoners arbeidsforhold og er omfattet av taushetsplikt, men det er en misforståelse av det ikke er mulig å informere om de faktiske forhold samtidig som man opprettholder anonymitet. Rådmannen kan vanskelig være anonym, slik er det å ha en – i dobbelt forstand – offentlig toppstilling. Til gjengjeld forventer vi at Thorsen har fått gitt sin versjon av alle forhold i varslerrapporten.
I Sømna ble kommuneadministrasjonen gransket for noen år siden. Da ble granskningsrapporten lagt fram – i anonymisert form. Slik fjernet man skillet mellom de som visste og ikke visste, og fikk fram ulike aktørers versjon av de faktiske forhold. En variant av dette kunne ha gitt de ansatte i Brønnøy kommune og innbyggerne i Brønnøy en visshet om hva som skjer og hva som gjøres med det. En «mykere» variant kunne vært at arbeidsgiverutvalget og rådmannen fortalte offentligheten hva de har snakket om og blitt enige om. Mest påfallende er rådmannens egen taushet. Thorsen lot det være opp til ordføreren å unnskylde overfor de Rop-ansatte, og har lagt seg på en «ingen kommentar»-linje. Det forsterker dessverre inntrykket av at Thorsen ikke tar innover seg den tillitskrisen han selv har skapt overfor flere av sine ansatte.
Vi skal være forsiktige med å være skråsikre på de indre forhold på rådhuset. Rådmannen får også ros og har sikkert sine sterke sider. Men akkurat nå er det maktpåliggende at han erkjenner og løser de konfliktene hvor han selv er innblandet. Han bør være en konfliktløser, ikke en konfliktskaper.