For dem som enda ikke har sett skriften på veggen, så gjør kanskje heller ikke Miljøverndepartementet inntrykk. Men tilrådningen fra departementet som har ansvar for Norges verdensarvforpliktelser er like tydelig som Fylkesmannen i Nordland og Riksantikvaren: Konsekvensene av oppdrett i verdensarvområdet er ikke godt nok utredet i Kystplan Helgeland. Det må til før man eventuelt kan gi tillatelse til oppdrett i verdensarvområdet. Miljødepartementet gjentar også advarslene vi har hørt før. Unesco følger nå det som skjer med argusøyne. Vegas verdensarvstatus står på spill dersom man turer fram og ikke følger spillereglene.

Dermed får vi bekreftelsen på at ordfører Andre Møller har satt i gang et høyt spill. Han er kanskje fornøyd med å ha fått fortalt hele Norge at Vega trenger arbeidsplasser og at prosessen med kystplanen har tatt lang tid – for det har den. Men Vegas mektige ordfører risikerer å frata Vega en unik posisjon: verdensarvstatusen. Oppdrettskommuner finnes det mange av langs kysten. Noen av dem har fått mange arbeidsplasser og befolkningsvekst, andre steder gir oppdrettsanleggene viktige jobber, uten at man har greid å stoppe befolkningsnedgangen. Det skal mange oppdrettsanlegg, og helst også slakteri og annen virksomhet på land, til for å få veldig mange oppdrettsarbeidsplasser. I dette kappløpet kommer Vega sent inn, selv om hver arbeidsplass naturligvis teller.

Innen verdensarv og turisme har Vega derimot en unik posisjon og et vekstpotensial som vi har sett utfolde seg i sommer. Det er derfor man undrer seg slik over ordførerens fortelling om at verdensarvstatus ikke må ødelegge for utvikling av arbeidsplasser. Poenget er jo nettopp at verdensarvstatusen gir arbeidsplasser. I tillegg har kommunen oppdrett, og det må videreutvikles. Men det gjøres ikke gjennom å provosere fram konflikt gjennom å hoppe over nødvendige planprosesser og tillate oppdrett i en av de mest synlige og besøkte delene av verdensarvområdet. Plasseringen er Mowi-anlegger framstår som en ren provokasjon.

Vegas verdensarvstatus har gitt verdensarvsenter, hvor det for tiden arbeider 7–8 personer med tilknytning til verdensarv, natur og turisme. I tillegg kommer sesongarbeidsplasser og en rekke indirekte virkninger som tilskudd til landskapsskjøtsel og bygningsvern og øykommunens unike posisjon innen turisme. Det er alt dette som nå settes på spill for et mindre antall Mowi-arbeidsplasser. De må gjerne komme, men da på en måte som ikke ødelegger for langt større verdensarv-ringvirkninger. Det er synd at Stiftelsens Vegaøyan Verdensarvs styreleder, ordfører Andre Møller, ikke ser disse verdiene.