Når dette skrives har fylkesrådet fortsatt ikke kommunisert hvor mye de senker ferjetakstene. Men signalet som ble gitt før helga forplikter, prisøkningen bør reduseres kraftig etter den massive tilbakemeldingen fra ferjepassasjerer og næringsliv i Nordland. Den voldsomme prisøkningen ved årsskiftet kom på toppen av mange år med prisøkninger større enn konsumprisindeksen, det har i et tiårsperspektiv blitt mye dyrere å reise med ferje i Nordland. Sammenligner med andre fylker viser at vi betaler mer for hver kilometer vi reiser med ferje enn på sammenlignbare samband i andre fylker.

Fylkesrådet i Nordland framstår som virkelighetsfjerne når de innføre ferjeprisøkninger på opptil 45 prosent på ferjesamband uten å synes å ha tenkt over konsekvensene. Har det virkelig blitt så langt mellom våre ledende politikere og folket og deres hverdag at de ikke så hvor urimelig det ble for folk å pendle, reise og drive næringsvirksomhet med det prisnivået det ble lagt opp til? Nordland må stramme inn livreimen, men man det kan ikke skje gjennom å pålegge slike priser på at folk skal komme seg fra sted til sted.

Man undrer seg fortsatt over hvordan dette kan komme fra et fylkesråd med Ap og Sp i føringen. Det må ikke bli så viktig å ha makten at man fører en politikk man er imot. Fylkesrådet har framstått klossete i denne saken, hvor de tydeligvis ikke forsto hvilket opprør de satte i gang.

Også samferdselsminister Jon Georg Dale har nå løfter å følge opp. Han har uttalt at staten nå ser på rabattordninger for dem som bruker ferja mye og ofte. Det er også et nødvendig virkemiddel med de prisene man nå har. Samtidig fortsetter den låste situasjonen hvor Dale sier at fylkene har ansvaret for ferjeprisene. Det er formelt riktig, men de er også avhengig av statens rammer. På den bakgrunn bør Dale ta sitt ministeransvar og sørge for rammer og ordninger som gjør det mulig å reise og pendle for kystbefolkningen.

At fylkespolitikerne og ministeren skylder på hverandre tjener ingen av dem til ære. Fylket må få nok penger, men de regionale politikerne må også prioritere de viktigste tjenestene for befolkningen først, og en av dem er utvilsomt å kunne reise uten å ruinere seg.