I flere år har fyrverkeribransjen fokusert på sikkerhet, med brosjyrer og vernebriller. Men etter årets nyttårsfeiring er fasiten nok en gang nedslående: Brannsjefen i Brønnøy har ikke opplevd verre nyttårsaften, det har vært branner i Sandnessjøen, Brønnøysund og flere andre steder. I tillegg fyrer folk av nødbluss. Det er et regelbrudd som svekker sikkerheten til sjøs og er brannfarlig, siden blussene har større rekkevidde og brenner lengre enn vanlige raketter. Elleve nordmenn fikk øyenskader relatert til fyrverkeri i forbindelse med feiringen. Det er mindre enn gjennomsnittet, men fortsatt altfor mange.

Spørsmålet er hva man skal gjøre med dette. Selv etter at raketter med styrepinne ble forbudt er det mange som bruker raketter som «lekevåpen», og nyttårsaften er fortsatt en av årets mest brannfarlige netter. Det er på tide å se på hvordan vi farger himmelen når vi bytter kalender. Et godt første tiltak er felles fyrverkeri på større steder. Det ble diskutert i Brønnøy for ett år siden også, men kom ikke på plass. Dette bør absolutt komme på politikernes sakskart igjen i år, gjerne i samspill med næringslivet. Felles fyrverkeri kan være fint og samlende, og i tillegg gjør det at færre fyrer opp på egen hånd. Fellesfyrverkeri er mest hensiktsmessig i tettbygde strøk, hvor det også er flest boliger som kan ta fyr.

Brannsjef Geir Johan Hanssen tar også spesielt opp situasjonen i Sørbyen. I denne historiske delen av Brønnøysund med mange gamle trehus tett i tett bør man gjerne vurdere totalforbud mot fyrverkeri. Det vil være en investering i sikkerheten for vår felles arv som dette område representerer. Årets nyttårsaften har lært oss at fjerning av styrepinne og fokus på vernebriller dessverre ikke har vært nok til å få feiringens omkostninger lave nok. Det må både pisk (strengere regler) og gulrot (felles fyrverkeri) til.

Til de som synes dette er formyndersk kan man finne inspirasjon i noen ferske årsstatistikker. I fjor omkom 41 personer i brann i Norge. Det minner oss om de menneskelige omkostningene. Samtidig omkom 110 personer i trafikken i 2019. Det er et altfor høyt tall, og så mange som 16 av dødsfallene var i Nordland, Men det er samtidig en sterk nedgang sammenlignet tallene for noen tiår siden. Og for første gang siden Trygg Trafikk ble opprettet i 1965 har ingen barn omkommet i trafikken. Samlet viser trafikkstatistikken at bilbeltepåbud, kontroller, tryggere biler, holdningsskapende arbeid, lavere promillegrense og mye annet i sum har reddet mange liv. Det er når «formynderiet» blir til sparte liv og helse at man tenker at det kan ha noe for seg – også på nyttårsaften.