Nå foreligger det to klager på registerbygg-prosessen: Clemens Eiendom og Ferd Eiendom har klaget til Klagenemda for offentlige anskaffelser (KOFA) fordi de mener at Brønnøysundregistrene i løpet av anskaffelsen endret på kravene til nytt registerbygg til fordel for Søren Nielsen.

Nå har også Thon Hotellbygg AS klaget. Selskapet reagerer på at Søren Nielsen AS har fått lov til å levere et tilbud på bygg som står på tomtegrunn selskapet ikke disponerer. Selv nå, etter at karensperioden er over, har ikke Søren Nielsen annet enn en intensjonsavtale å vise til. Thon Hotellbygg mener dette er i strid med kravet om at tilbydere må kunne dokumentere full rettslig råderett over tomten der lokalene er etablert eller tenkt etablert.

Thon-selskapet mener også at Søren Nielsens tilbud ikke oppfyller kravet om å være et bindende tilbud, siden de kan gå fra tilbudet dersom de ikke oppnår enighet om de fire tomtene. Også dette kan ha gitt en prisfordel, ifølge klageren, at Søren Nielsen har en retrettmulighet i dette. Selskapet krever også innsyn i sladdede deler av dokumenter de ikke har fått se alt av.

Det gjenstår å se hva Nærings- og fiskeridepartementet, som klagen er sendt til, sier til dette. Sett utenfra ser det ut som om Brønnøysundregistrene har prøvd å være fleksible mot Søren Nielsen, slik at de kunne få med flest mulig tilbydere. Dette ser ut til å stå i kontrast avvisningen av Ferd/Clemens-forslaget på Slakteritomta, hvor det ikke var noen pardon. De måtte ut av konkurransen.

Begge sakene blir nok fortsatt advokatmat. Den store utfordringen er, før som nå, den store lukketheten som saken omgis av. Mye tvil kunne vært ryddet til side dersom departementet hadde valgt en åpen linje. Men når begrunnelser, summer og dokumentasjon sladdes med henvisning til offentlighetsloven blir det liggende en tvilens røykteppe over prosessen.

I dag skriver vi om klagebrevet til Thon Hotellbygg. Brønnøysundregistrenes svar på dette er «ferdigutfylt» med at det er unntatt offentlighet. Slik «forhåndsklassifisering» er ikke tillatt. Registrene viser til offentlighetslovens §23 1. ledd, og hevder altså at innsyn i dette kan hindre «ei forsvarleg gjennomføring av økonomi-, lønns-, eller personalforvaltninga til organet».

Det er svært vanskelig med den sunne fornuft å se hva i dette brevet som kan ødelegge for en forsvarlig gjennomføring av dette. Brevet gjør rede for hvordan Brønnønysundregistrene definerer hva som er å ha råderett over en tomt. Med andre ord har det i aller høyeste grad offentlighetens interesse i den rotete situasjonen som nå har oppstått. Derfor skriver Brønnøysunds Avis om klagen og brevet i dag. Med sin sladding og sitt hemmelighold bidrar departementet og Brønnøysundregistrene selv til å mistenkeliggjøre og skyggelegge en prosess som mest av alt trenger åpenhet.