Pengesekken på vidt gap for ny Petter Dass-bauta?

Mye av det tankegods Petter Dass stod for, har verden prøvd å kvitte seg med siden den franske revolusjon

Roar Berg-Hansen 

Debatt

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll har innstilt på at 2,35 millioner skattekroner skal doneres til en gruppe Petter Dass-entusiaster. De ivrer for å få reist en 10 meter høy, naturalistisk bauta av den kontroversielle dikterpresten fra Alstahaug. Den ruvende skulpturen skal stå opplyst på et skjær i Herøy. Rent visuelt kan nok dette bli en bauta som bidrar til en viss oppmerksomhet. I tillegg vil det utvilsomt bli et utmerket utsiktspunkt for sjøfugl, som nok i uvitenhet om dikterprestens "storhet", ikke vil ha betenkeligheter med å tilgrise Petters hode når naturen krever sitt.

Det er grunn til å tro at det er argumentet om reiselivs- og regionutvikling som gjør at fylkesrådslederen mener det er riktig å åpne pengesekken på vidt gap. Tilhengerne av prosjektet argumenterer pompøst med at det er et samlende prosjekt for hele Nordland. Nåja, det er vel en smule lettsindig omgang med sannheten.

Ikke bare sjøfuglene, men også fylkespolitikere og folk flest, har trolig haltende kunnskaper om Petters menneske- og samfunnssyn - og hans nedsettende syn på samer. Ofte blir han unnskyldt med at han var "et barn av sin tid". Kanskje spiselig den gang, men er det slikt tankegods vi vil formidle i dag i vårt sekulære samfunn i det 21. århundre, manifestert med en statsfinansiert, ruvende bauta i Helgelands skjærgård? I de aller flestes bevissthet er slik bauta-reisning synonymt med heroisk persondyrking, hvordan man enn snur og vender på det.

Som prest i barokken var Petter Dass en maktperson som diktet total underkastelse av all øvrighet, og for prester spesielt. Norske nasjonalsosialister trykket hans diktning til sitt bryst, slik forfatter Kåre Hansen i Sandnessjøen dokumenterer i sitt verk "Petter Dass - Guds Øiesteen", bind 2. Den gudfryktige Petters sans for jordisk gods og nese for handel og entreprenørskap, gjorde ham til Norges rikeste sogneprest på slutten av 1600-tallet. Ved hjelp av undergraving og bakspill greide han å forhindre byggingen av en kirke i Rana, fordi det ikke gagnet Alstahaug.

I nødsårene på 1690-tallet var han med på å fordoble landskylda. Petter Dass var en person som mest sannsynlig ble gjort til et ikon, som et ledd i nasjonsbyggingen lenge etter hans død. Flere av salmene hans skal også ha blitt omskrevet for å tilpasses ettertiden. Det opprinnelige, polerte heltebildet av dikterpresten som våre forfedre fikk innprentet, har i senere år slått dype sprekker, takket være et mer kritisk blikk på gamle kilder. Noen misliker det sterkt. Og skeptikerne blir beskyldt for å svartmale.  

Mye av det tankegods Petter Dass stod for, har verden prøvd å kvitte seg med siden den franske revolusjon. Det holder ikke at grenseløs beundring for hans poesi alene skal overskygge helhetsbildet av Petter Dass. Og er det ikke reist tilstrekkelig mange bautaer av dikterpresten? Sannsynligvis avvises flere veloverveide kulturprosjekter av Nordland fylke. Prosjekter som er atskillig mindre kontroversielle og mer samfunnsnyttige enn dette nye bautaprosjektet. Før fylkespolitikerne fatter vedtak, bør de stupe inn i litteraturen og gjøre seg opp en mening om dikterprestens helteglorie skyldes manipulasjon med historien. Da først kan de ta en kvalifisert avgjørelse i denne saken.

Roar Berg-Hansen