Musikk fra Velfjord

Arild Aune skriver om feleslåttene og Velfjords rike musikktradisjon. Her danser Synnøve Skog og Ingvard Bjerkhaug stiger fra Velfjord i Folkets Hus på Sausvatn i 1978.  Foto: Fra filmen til Norsk senter for folkemusikk og folkedans

Arild Aune 

Debatt

Takket være fremsynte og kulturinteresserte personer som Harald Strøm, Arnulf Strøm, Herlaug Vonheim og flere andre, har vi bevart en mengde slåtter, skjemteviser, bånsuller, gjeterviser m.m. med opprinnelse fra Velfjord.

Helaug Vonheim skriver i "Tia va sånn" (Velfjord historielag) at det alltid har vært et rikt musikkmiljø i Velfjord, sang og musikk har alltid hatt stor plass i folks liv.

Når det gjelder danseslåtter så har Harald Strøm notert ned ca. 90, Arnulf Strøm har skrevet ned over 70, og Herlaug Vonheim har skrevet ned omtrent 30 slåtter etter sin far, Konrad Vonheim.

For 23 år siden var jeg så heldig at jeg fikk kopiert noen av slåttene som Herlaug Vonheim sirlig og nøyaktig hadde katalogisert. Siste året har jeg så begynt å spille og undersøke hvilke elementer og musikalske vendinger som finnes i Velfjordslåttene.

De eldste som en med sikkerhet kan si er komponert av velfjordinger, er fra ca. 1820 – 1850. Men det finnes også flere slåtter med ukjent opphav.

Hva er det så som kjennetegner disse komposisjonene?

Når man spiller etter de nedtegnede noter, så ser en snart at flere av de eldste slåttene består av kun to deler. Oppbyggingen av det tonale språket er ganske enkelt, svært ofte brukes terser og treklanger, kombinert med sekst. Musikalsk gir dette ofte et ganske enkelt melodisk forløp. Men fra slutten av 1800-tallet og videre på 1900-tallet blir slåttemelodiene noe mer avanserte i melodiføring. Nå har vi takket være nedskriverne også navn på den enkelte komponist.

I en del av melodiene kan en nok merke påvirkning både fra andre lokale spillemenn, men også fra andre kanter av landet. Tilremsmarknaden tiltrakk jo i en periode svært mange tilreisende, og spillemenn fra andre distrikter fremførte sine slåtter. Spillemenn fra Velfjord lyttet nok intenst, og brukte musikalske vendinger som de syntes var bra. På storgården Hegge i Velfjord var det vanlig at etter hvert som barna vokste opp, fikk de sin videre utdannelse i Kristiania. Der kom de i kontakt med et rikt klassisk musikkmiljø, de lærte seg noter, lærte pianospill, samt diverse strykeinstrumenter. Når de så var hjemme, ble det musisert, og slik fikk lærevillige og musikkinteresserte intenst lyttende ungdommelige spillemenn fra Velfjordbygda litt kjennskap til den store og vakre klassiske musikkverden.

Jeg viser ellers til Herlaug Vonheims utmerkede omtale om spillemennene i "Tia va sånn".

Besifringsmessig er slåttene også enkle, oftest bare tre akkorder. Men denne enkle sammensetningen av toner gir et iørefallende godt musikkbilde, og kombinert med en drivende spillestil med vekt på det rytmiske bildet, ble det god dansbar slått, og det var nok meningen. Alle slåttene var jo til bruk i dansesammenheng.

Instrumentet som ble brukt er fiolin. Alle slåttene som er nedskrevet er fiolinslåtter. Vals, reinlender og masurka er de vanligste taktartene, men med en overvekt av masurka dette notematerialet. Hvorfor er det vanskelig å si, men masurkatakten er jo sterkt markert, sugende og svingende og lokker lett danseglade ut på golvet. En av de mest kjente spillemenn fra Velfjord, Ole Arntsen, spilte svært ofte i B-dur, men ante nok ikke at blant mange tonearter var det også en som het B-dur!

Men fra Velfjordbygda er det ikke bare danseslåtter som er bevart.

Harald Strøm noterte ned tekst og melodi til mange folkelige låter, bl.a. en fornøyelig lurlåt, en tauskjerringtrall, en bukkehornslåt, flere barnevers, og den forunderlige visa om Finn-Jo, og mange andre.

Alt dette verdifulle musikkhistoriske materiale er nok i dag like bortgjemt og hemmeligholdt som innholdet i den berømte hemmelige sekken ved museet. Det er svært beklagelig overfor interesserte musikkstudenter, musikkforskere, men også for oss andre amatørmusikere

Jeg synes det er beklagelig at Helgeland Museum viser så liten interesse for dette unike og verdifulle materialet. Jeg har foreslått at museet bekoster skanning og digitalisering og med dette gjøre stoffet tilgjengelig for interesserte.

Mine gjentatte henvendelser for flere år tilbake angående dette, besvares dessverre ikke.

Med det varierte og rike musikkmiljøet som fortsatt eksisterer i vår region, håper jeg at flere kan bidra til at dette musikalske materialet atter kan bli tilgjengelig.

Sømna februar 2021

Arild Aune



Museet skal løfte fram musikken

Musikktradisjonen i Velfjord blir del av den nye faste utstillingen ved Helgeland Museum i Hommelstø, ifølge direktør Janicke Kernland.

 

BA-gjesten

Arnt (87) jobbet med tall, men levde for trekkspill

Han har jobbet med tall mesteparten av sitt liv, men det er trekkspillet folk forbinder han med

 

Se den unike dansen

Filmet på Sausvatn i 1978.