Budsjettkommentar fra Utdanningsforbundet 2020

Å skulle kutte denne stillinga er ikke samsvar med prinsippet om tidlig innsats, og Utdanningsforbundet vil sterkt fraråde å ta bort denne funksjonen

Bodil Karijord og Merethe Paulsen Blomstervik er tillitsvalgte i Utdanningsforbundet. 

Debatt

Tidlig innsats

Begrepet tidlig innsats ble innført av den rødgrønne regjeringen gjennom Stortingsmelding nr. 16 2006. Siden da har begrepet tidlig innsats blitt brukt i flere dokumenter og stortingsmeldinger på utdanningsområdet. Den siste stortingsmeldingen som omhandler tidlig innsats, kom høsten 2019 ved Solbergregjeringen. Det viser at det er bred politisk enighet om at tidlig innsats i barnehage og skole er viktig. Dette legger føringer for hva skole – og barnehageeier bør prioritere. Kommunestyret i Brønnøy har tidligere vedtatt at tidlig innsats er viktig og at dette arbeidet skal styrkes både i barnehage og skole.

Hva betyr så egentlig begrepet tidlig innsats? Tidlig innsats har på flere måter blitt svaret på et ønske om å forebygge framtidig frafall fra skolen og utenforskap i arbeids- og samfunnslivet. Det innebærer at man skal sette i gang tiltak for et barn med en gang det er behov for det, når som helst både i barnehagen og i skoleløpet. Det er viktig å prioritere forebygging. Alle elever skal bli vinnere i sitt eget liv etter sine forutsetninger. Hvis man starter allerede med forebyggende arbeid og gode tiltak i barnehagen, er målsettingen at behovet for spesialundervisning i skolen vil minske og at elevene vil stå bedre rustet til å gjennomføre videregående skole.

I stortingsmelding nr. 6 2019-20 står det: «Regjeringen vil i denne stortingsmeldingen legge til rette for at kompetansen kommer tett på barna og elevene. Vi vil blant annet styrke det tverrfaglige samarbeidet og setter i gang et varig kompetanseløft på det spesialpedagogiske feltet for ansatte i barnehager, skoler og PP-tjenesten».

En rapport fra en ekspertgruppe ledet av professor Thomas Nordahl, som for øvrig Brønnøy kommune leide inn som foredragsholder for lærerne i grunnskolen for to år siden, viser store svakheter i spesialundervisningen og tilrettelegging for barn og unge med særskilte behov. Mange barn får hjelp for sent, halvparten får spesialundervisning av ukvalifisert lærere, og en av tre elever som får spesialundervisning blir tatt ut av klasserommet.

I budsjettet ligger det nå forslag om å kutte i 60 % stilling funksjon i barnehage som er en mangfoldkoordinator-stilling. Dennes oppgave er å følge opp de minoritetsspråklige barna bl.a. ift. språkopplæring som er særdeles viktig for videre skolegang. I tillegg er denne stillingen til for å kunne oppdage raskere alle barn som vil ha behov for spesialpedagogisk hjelp, få utredet disse barna tidligere og evt. sette inn tiltak så tidlig at de kanskje ikke trenger å bli en sak i PPT-systemet. Å skulle kutte denne stillinga er ikke samsvar med prinsippet om tidlig innsats, og Utdanningsforbundet vil sterkt fraråde å ta bort denne funksjonen. Utdanningsforbundet mener at kampen mot frafall i videregående skole må sees i sammenheng med tidlig innsats og tett oppfølging av det enkelte barn og elev. En betydelig innsats må derfor settes inn i tidlig i utdanningsløpet. Vi registrer for øvrig at også rådmannen i sin budsjettkommentar, stiller seg kritisk til å fjerne denne funksjonen

Full bemanning hele barnehagedagen og lærertetthet i skolen

Lærere spiller en avgjørende rolle for barnas og elevenes framgang på alle områder, og mye beror på hvordan lærere får grupper eller klasser til å fungere. Utdanningsforbundet jobber for at vi skal ha full bemanning hele barnehagedagen og for økt lærertetthet i grunnskolen jf. lærernormen.  Vi har ikke full bemanning hele barnehagen i Brønnøy, og etter de siste nedskjæringer som ble gjort i fjor i Brønnøyskolen, er vi nå absolutt på et minimum for å oppfylle kravene til lærernormen. Utdanningsforbundet vil derfor oppfordre Brønnøy kommune om å styrke bemanningen i både barnehage og skole. Dette kan det søkes eksterne prosjektmidler til gjennom Bransjeprogrammet i IA-avtalen som er ei forsøksordning for å få ned sykefraværet. Fredrikstad kommune har benyttet seg av disse prosjektmidlene, der Fredrikstad-politikerne har bestemt seg for å sjekke om høyere bemanning i både barnehage og skole kan få ned sykefraværet og øke trivselen for ansatte i oppvekstsektoren. Utdanningsforbundet Brønnøy har utarbeidet et faktaark om «Innføring av full bemanning i barnehagene i hele åpningstiden» som ordfører har fått tidligere.

Vakanser

Vi har fått konstituert oppvekstsjef etter at vi mistet oppvekstsjefen vår tidligere i høst. Det er Kjartan Paulsen som til daglig innehar stillinga som skolefaglig ansvarlig som nå er konstituert oppvekstsjef. Det betyr at stillinga som skolefaglig ansvarlig står vakant. Utdanningsforbundet er derfor bekymret for at skolene ikke lenger blir fulgt opp så godt som de burde. Dette er veldig uheldig, kanskje spesielt uheldig i år, da vi har fått mange nye ledere i Brønnøyskolen som naturligvis har behov for ekstra oppfølging og ivaretakelse, nettopp fordi de er nye i lederjobben, men også fordi at Brønnøyskolen nå står overfor store utfordringer ift. til atferdsproblematikk både i barnehage og skole. Det er kanskje også betimelig å spørre seg om de økende utfordringer ift. atferd som vi nå opplever i Brønnøyskolen og i barnehagene, har økt i takt med alle kutt og nedskjæringer i oppvekstsektoren?

Utdanningsforbundet registrerer at det er satt opp en stipulert innsparing på kr. 700.000 under Vakanse i budsjettforslaget. Utdanningsforbundet vil oppfordre politikerne til å ta ansvar for at oppvekstsjefsstillinga blir utlyst så snart som mulig for å sikre at skolene får god hjelp og støtte fra et overordnet faglig- og administrativt støttesystem på rådhuset framover med de utfordringer de nå står midt oppi.

Merkantilt personale

I evalueringsrapporten etter omorganiseringsprosessen i Brønnøy kommune kom det fram at det å redusere og fjerne merkantilt personale ved skolene, har vært uheldig og fått negative konsekvenser. I mangel av merkantilt personale har skoleledelsen ved den enkelte skole blitt pålagt å utføre mange av de oppgavene som tidligere ble utført av kontormedarbeidere. Dette mener Utdanningsforbundet er feil bruk av ressurser som kan føre til en dårligere skole. En skoleledelse med rektor som øverste leder, skal ha ansvar for og fokus på pedagogisk, personal- og administrativ ledelse. Det viser seg at det er vanskelig for lederne og skulle klare disse oppgavene, da de til daglig må bruke tid på kontorarbeid og passe telefonen og svare på henvendelser utenfra. Utdanningsforbundet har etterlyst ressurs til merkantilt personell i tre år nå, og nytter høve til å etterlyse dette på nytt. Utdanningsforbundet ber innstendig om at det blir avsatt midler til merkantilt personale ved skolene i neste års budsjett.

Covid 19

Sist, men ikke minst, så har vi fremdeles en alvorlig Corona-situasjon i landet og verden for øvrig. Regjeringen ved kunnskapsminister Guri Melby har lenge sagt at kommunene må leie inn flere vikarer for å avlaste slitne lærere og at kommunene skal få dekket disse meromkostningene som skyldes Covid 19. Smittevernreglene sier at man skal holde seg hjemme hvis man er syk og har symptomer med påfølgende karantene etter testing.

Utdanningsforbundet Brønnøy melder også om mange slitne lærere og ledere, som må ta mange ekstra vikartimer og dekke opp fravær som er skyhøyt pga. Corona. Alle skolene har også pålagt lærerne mer inspeksjon for sikre smittevernet elevene seg imellom, som er delt inn i mange ulike kohorter. Dette har ført til en større arbeidsbyrde for lærerne, som melder om hvor vanskelig det er å få tatt seg nødvendig pauser i løpet av en arbeidsdag, knapt nok tid til verken å gå på do eller spise.  Arbeidsbelastningen på lærerne har nå blitt så stor at det begynner å gå på helsa løs for de ansatte og deres arbeidsmiljø. Utdanningsforbundet er veldig bekymret for den urovekkende situasjonen og utviklingen vi ser ift. lærernes arbeidsmiljø, og ber Brønnøy kommune om å søke etter flere lærere og øke bemanningen i denne Corona-perioden. Guri Melby mener det er et fornuftig grep også å kunne bruke lærerstudenter, og Utdanningsforbundet er positive til det. Vi trenger nok folk og mer ressurser!

Bodil Karijord HTV Utdanningsforbundet Brønnøy

Merethe Paulsen Blomstervik HTV-vara Utdanningsforbundet Brønnøy