Nesna er fremdeles løsningen

Catrine Hole 

Debatt

Etter å ha lest «Læreropptaket i nord rakner fullstendig» i Khrono (Tønnesen, 2020) sitter vi på Helgeland igjen med den gode gamle følelsen: «Ja, hva var det vi sa?» Men i dette tilfellet er ikke tanken særlig god, den er skremmende. For det var ikke bare Nesna kommune og Folkeaksjonen for høyere utdanning på Helgeland som tok til motmæle da Nord universitet i fjor valgte å legge ned campus Nesna og flytte restene av lærerutdanningen til Mo i Rana. Også et samlet fylkesting, alle regionråd på Helgeland, Utdanningsforbundet Nordland, Nesnastudentene, Kunnskapsparken Mo i Rana, lokalt næringsliv og politikere både sentralt og lokalt med flere reagerte. Det ble i alt sendt rundt 300 høringssvar mot nedleggelse av campus Nesna og studiested Sandnessjøen, og et samlet Helgeland deltok aktivt i kampen mot nedleggelse. (Schei, 2019)

Gode nyheter

Nå ser det ut til å rakne for lærerutdanningen i nord på grunn av sviktende søking og oppmøte ifølge professor emeritus ved universitetet i Oslo, Karl Øyvind Jordell. Den gode nyheten er at vi allerede vet hva som hjelper. Vi har et løsningsalternativ som beviselig vil fungere: Gjenreis lærerutdanningen på Nesna!

Ifølge data fra DBH er Nesna er det eneste campus ved Nord universitet som hadde en årlig vekst i antall Grunnskolelærerstudenter etter 2016 (se tabell). Man kan vel ikke si at det er en overraskelse at søkertallene går ned når man legger ned den mest populære lærerutdanningen i Nordland? Å skylde på at landsdelen har lav befolkning slik dekan Egil Solli ved Nord universitet gjør i Khrono-artikkelen, holder ikke i denne sammenheng. Vi ser at nedleggelsen av campus Nesna har vært en direkte årsak til søkerflukten på Helgeland.


GLU 1.-7. trinn

2016

2017

2018

Bodø

100

80

75

Nesna

50

55

60

Levanger

210

180

175


GLU 5.-10.trinn

2016

2017

2018

Bodø

145

140

120

Nesna

50

55

75

Levanger

200

200

200


Nesna har også noen av Norges mest fornøyde studenter. (Tønnesen, 2020) Dette på tross av at de har blitt kalt annenrangs av egen universitetsledelse, og blir tvangsflyttet midt i studieløpet sitt. Dette er et kvalitetsstempel for campus Nesna, og ikke Nord universitet som helhet.

Når det gjelder den alternative lærerutdanningen i Mo i Rana er det viktig å også se på hvordan realitetene er i forhold til hvordan campus Nesna var. Campus Helgeland (Mo i Rana) mangler både spesialrom og fagmiljø for en fullverdig lærerutdanning, da Nord universitet ikke har prioritert dette. På Nesna hadde vi et fullverdig og variert tilbud, og beliggenheten gjorde det mulig for studenter fra hele Helgeland å pendle. Dette er ikke tilfelle på Mo. I tillegg har Mo i Rana et mindre fagtilbud, på grunn av mindre kapasitet, erfaring og fagmiljø. Kan det tenkes at dette også gjør akkurat denne lærerutdanningen mindre attraktiv enn tilbudet som en gang fantes på Nesna? I tillegg må vi huske på at studentene som søkte seg mot Nesna ikke vil til Bodø, dermed mister vi dem helt ut av regionen.

Berettiget kritikk

Dekan Solli ved Nord universitet skriver avslutningsvis i mail til Khrono: «I tillegg er det grunn til å tru at oppmerksomheten, som har vært til dels kritisk, omkring nedlegging av Nesna som studiested, kan ha påvirket søkningen». Her blir det feil å bruke kritikken mot nedleggelsen som en årsak til søkerflukten. Man må heller se på hva bakgrunnen for kritikken er, for den handler jo om akkurat det problemet artikkelen tar opp: En uro og bekymring for lærermangel på Helgeland og ellers i Nordland. Berettiget kritikk med andre ord.

Jeg vil anbefale Dekan Egil Solli, samt ledelsen ved Nord universitet å kjøpe boka «Kampen om campus Nesna» som kommer ut 3. desember for å få bedre kjennskap til hva nedleggingen av samtlige lokale studietilbud på Ytre Helgeland, og reduksjonen av tilbudet i innlandet (Mo i Rana) har gjort med en av Norges mest verdiskapende regioner.

Catrine Hole

Presseansvarlig og styremedlem, Folkeaksjonen for høyere utdanning på Helgeland