Dyremishandling angår oss alle

Annette Bjørndalen Søreide 

Debatt

I Brønnøysunds Avis 17. november kunne vi lese om elghunden Bella, som måtte få veterinærbehandling etter å ha blitt skutt på med et luftgevær. Hendelsen skjedde da hunden var ute i hundegården sin.

Mishandling av dyr er dessverre ikke uvanlig i Norge og stadig vekk hører vi om familiedyr, og da spesielt katter, som blir utsatt for grov vold. Ofte blir slike handlinger også filmet og delt i sosiale medier til underholdning for andre. Slik oppførsel viser manglende respekt for levende individer og er en direkte trussel mot både dyr og mennesker.

Liten oppklaring

Dyrebeskyttelsen Norge og våre lokalavdelinger anmelder flere saker hvert år som involverer grov mishandling og drap av dyr. Katter som blir skutt på eller mishandlet og torturert, skjer med jevne mellomrom rundt om i landet. Skuddskader kan være vanskelige å oppdage under pelsen på dyret, som fører til at dyret kan gå med enorme lidelser før den får veterinærhjelp.

Eierne til Bella oppdaget at hunden blødde fra hodet og tok henne med til veterinær, som fikk stelt og rengjort det som viste seg å være et hull rett over det ene øyet. Kulen fant de i sengen til Bella, som de regner med hun har klort ut med klørne sine. Heldigvis ser det ut til at Bella slipper unna med kun lettere skader, og eierne hennes har anmeldt saken til politiet i håp om at de kan finne ut av hvem som har gjort dette.

Fellesnevneren for slike voldssaker som dette, er at hendelsene blir sjeldent etterforsket av politiet. Vår organisasjon etterlyser en strengere håndheving av gjeldende regelverk. Norge har en svært god dyrevelferdslov, men påtalemyndighetene må i større grad benytte seg av denne. Oppklaringsprosenten i dyrevelferssaker er svært liten, og i de få sakene som faktisk kommer så langt som til en rettssak, er det påfallende lave straffeutmålinger.

Vold avler vold

Over årenes løp har det blitt godt kjent at det finnes en sammenheng mellom vold mot dyr og vold mot mennesker. Dette betyr at i husholdninger der dyrene mishandles, vil mennesker stå i faresonen og der mennesker mishandles, vil dyrene stå i faresonen. I saker hvor ville dyr eller andres dyr er offer, kan det finnes en historikk med voldsbruk i husholdningen til voldsutøveren.

En voldshandling, uavhengig av om den rammer dyr eller mennesker, må tas på største alvor. Handlingen til ungdommen som sparker hunden eller klipper halen av katten, kan ikke bortforklares som ungdomsstreker. Risikoen for at et annet dyr, en fremtidig partner eller barn også blir kjent med mishandlingens verden, gjør at vi som samfunn må gripe inn.

For å hjelpe alle de som lever i frykt for fysisk og mental mishandling hver dag, må vi alle samarbeide for å gjøre livene til disse dyrene og menneskene bedre. Vi må alle være den brysomme «nabokjerringa» som melder ifra når vi mener noe er galt. Dersom du mener noen utsettes for fysisk eller psykisk mishandling, er det viktig at du sier ifra. Kontakt Mattilsynet og barnevernet eller politiet slik at dyr og mennesker som lever i en voldelig hverdag kan få et nytt liv. 

Annette Bjørndalen Søreide

Kommunikasjonsrådgiver

Dyrebeskyttelsen Norge