Hva betyr Hurtigrutens havari for folk og næring langs kysten?

Hurtigruten Polarlys er sammen med "Kong Harald" de eneste skipene som fortsatt skal gå i trafikk for Hurtigruten.  Foto: Jøran Horn

Om det er koronasituasjonen, Hurtigruten AS, eller regjeringa som godtar nedskaleringen av antallet seilinger, som er den største trusselen mot livsnerven langs kysten mellom Bergen og Kirkenes er vanskelig å si. Men konsekvensene er dramatiske for folk og næringslivet langs kysten

Debatt

Senterpartiet har støttet hurtigruten som seilingsrute langs norskekysten fra Bergen til Kirkenes. Vi har støttet kystens rute for folk og gods. At denne ruten har utviklet seg til å også bli en populær rute for turister langs norskekysten, har vært positiv for de stedene som som ligger langs seilingsleia. Vi har forsvart å bruke statlige penger på ruten. Ikke for å støtte selskapet Hurtigruten AS, eller turistene, men for å bidra til frakt av gods på sjø langs kysten. Ruten mellom Tromsø og Kirkenes er en ikke kommersiell lønnsom godsrute, men mer gods på sjø og bane er et godt politisk mål for Stortinget.

Hurtigruten ble tidligere betjent av flere ulike selskap, for eksempel Vesteraalens, Nordenfjelske og Bergenske Dampskipsselskab. Hurtigruten var opprinnelig navnet på en rute, men sammenslåinger og salg av aksjer har ført til at Hurtigruten ikke lengre er en rute langs kysten. Denne historiske ruten fra 1893 er omdøpt til Kystruten Bergen-Kirkenes. Hurtigruten AS er blitt navnet på et selskap hvor største aksjonær, med 80,8 prosent av aksjene, er et Luxembourg-registrert selskap som igjen hovedsakelig er eid av et PE-fond, som igjen er eid av mange institusjonelle investorer over hele Europa. Hurtigruten AS har ligget i krangel med en rekke havner langs kysten, og nå har selskapet virkelig havarert ved å ikke ta smittevern og sikkerhet på alvor. Det er avdekket en ukultur på mange punkter. Norske sjøfolk og samfunnsansvar ser ut til å være byttet ut mot taushet, frykt og sosial dumping der det er mulig. Vi har ønsket å støtte den tradisjonsrike ruta som går langs kysten, der mannskapet er norske sjøfolk, og oppdraget er å frakte folk og gods langs kysten vår. Vi tar sterk avstand fra den ukulturen som er avdekket i Hurtigruten AS de siste ukene, og forventer at selskapet endrer kursen.

Nå er Hurtigrutens skip som seiler kystruten nedskalert fra fem til to, og samferdselsdepartementet har godkjent det. Opprinnelig skulle det seilt elleve skip langs kystruten, og rederiet ga uttrykk for å ville ha alle skipene i drift i høst. Forskjellen på to og elleve skip er stor, og havnene som er rettet mot kystruten sliter økonomisk. Havner som skulle hatt daglige anløp får anløp bare knapt en dag i uka. Gods som fraktes med kystruten går over til vegtransport, og ekspeditørene langs kysten vil forsvinne. Denne nedskaleringen ødelegger et tilbud til folk og gods langs kysten. Om det er koronasituasjonen, Hurtigruten AS, eller regjeringa som godtar nedskaleringen av antallet seilinger, som er den største trusselen mot livsnerven langs kysten mellom Bergen og Kirkenes er vanskelig å si. Men konsekvensene er dramatiske for folk og næringslivet langs kysten. Konsekvensene er også store for norske sjøfolk og en nasjonal stolthet.

Siv Mossleth,

Stortingsrepresentant for Senterpartiet

Medlem i Transport- og kommunikasjonskomiteen



Havna kan få milliontap på Hurtigrute-rutekutt

Brønnøy havn venter å gå med et mindre underskudd i 2020.



Brækkans går mot milliontap og frykter for fremtiden

Fem eller seks dager mellom anløp med Hurtigruten gjør ifølge Rune Saltnes at man i praksis legger ned sjøtransporten i Norge.



Hurtigruten kutter midlertidig til to skip

Hurtigruten vil drive ruten mellom Bergen og Kirkenes med kun to skip, i første omgang ut oktober. Koronarestriksjonene gir for få reisende.