Hvilket reiseliv ønsker vi?

Ola-Jørn Tilrem skriver blant annet om ferjekøene i sommer. Her fra Holm.  Foto: Hildegunn Nielsen Hanssen

De som forsøker å fremstille Sør-Helgeland som et søvndyssende og avglemt område der manjanakulturen har blokkert for reiselivet, kan umulig ha oppholdt seg i regionen vår denne sommeren

Ola-Jørn Tilrem 

Debatt

Kilometerlange fergekøer, søppel som flyter over alt, turstier som er blitt til gjørmehav, rasende lokalbefolkning, såkalte «forest of shit» eller på godt norsk, skogholt hvor man knapt kan sette ned foten på grunn av mainnskit.

Dette er blitt en del av hverdagen som Lofoten sliter med etter gjennom en årrekke å ha vært en av Norges fremste turistmagneter. Utviklingen er kommet så langt at reiselivsdirektøren i Visit Norway allerede for tre år siden ikke lenger kunne anbefale turister å reise til Lofoten i sommersesongen.

Mange mener, med rette, at Sør-Helgeland er vel så attraktiv som Lofoten. Stadig flere synes også å dele denne oppfatningen. De som forsøker å fremstille Sør-Helgeland som et søvndyssende og avglemt område der manjanakulturen har blokkert for reiselivet, kan umulig ha oppholdt seg i regionen vår denne sommeren.

Det som virkelig burde vekke bekymring er at de største, viktigste og mest relevante spørsmål omkring reiselivssatsing på Sør-Helgeland er nærmest fraværende, og forbausende få synes å være opptatt av dem. Det er også den sikreste måten å sørge for at vi vil kopiere de problemene som Lofoten nå sliter med.

Hvilket reiseliv skal vi ha? På hvilken måte kan vi styre unna slike problemer? Er vår infrastruktur beredt til å håndtere en markant vekst i reiselivet? Hvilken rekkefølge bør en eventuell stimulans av reiselivet følge? Eller sagt på en annen måte, hva vil skje hvis vi bare peiser på med nye titusener av turister uten dass ved Torghatten? Hva med overnattingskapasiteten som allerede er sprengt? Hva vil skje med Vegabefolkningens muligheter til å kunne reise til og fra øya på sommerstid når ferga er fylt av bobiler for hvert eneste anløp?

Det er en lang rekke forhold som tilsier at reiselivets flaskehals på Sør-Helgeland ikke er behovet for en markant økning av antall turister. Uten nødvendig infrastruktur på plass kan det tvert om virke ødeleggende, og kanskje aller mest for reiselivet selv. En ting er å promotere et område som er ukjent, en annen ting er å få turister som har gjort negative erfaringer tilbake igjen.

Personlig tror jeg det mest bærekraftige alternativet på sikt vil være en konglomerat modell av småskalaaktører med variert tilbud, og en reiselivsnæring som ikke vokser raskere enn at vi klarer å håndtere utfordringene etter hvert som de oppstår. Vi bør tilstrebe et reiseliv som ikke bare turistene, men også de fastboende skal være fornøyde med. Det kommer ikke av seg selv.

Det er også her næringen sammen med politikerne snarest bør rydde bordet og erkjenne at reiselivsnæringen både er av så stor betydning, og har et utviklingspotensial som fortjener en mer overordnet og helhetlig prioritet og planlegging, om vi skal lykkes med å finne løsninger som er funksjonelle og varige.

Ola-Jørn Tilrem