Reisebrev fra Helgeland

I Unesco-museet får du teorien som fører til hodet, men E-huset viser deg en praksis som taler til følelsene i hjertet.

Dora Steen Johansen
Debatt

Mitt navn er Dora Steen Johansen. Jeg har alltid drømt om å få lov til å komme til Helgelandskysten for å utforske øyene.

I år passet det, så sykkelen ble lastet om bord på hurtigruten i Trondheim, og reisen til Rørvik ble tatt 26. juni i strålende solskinn. En natt i Rørvik med et hyggelig besøk i Norveg kystmuseum. Så gikk kursen med hurtigbåt til Leka. Bodde i nydelig natursteinhytte i seks netter. Der ble det syklet overalt, badet, utforsket geologien, som er spennende, og fikk en utrolig god gaiding til en hule med veggmalerier fra yngre steinalder. Gleder meg til å se alle funnene fra utgravinger i hulen i museet i Trondheim. Var ute i Skeinesset, som ligger ved et vernet område, og opplevde å høre gjøken. Var også så heldig å se hare og rådyr.

Leka er en perle. Dro fra øya med drosje for buss og buss til Brønnøysund, derfra med hurtigbåt til Vega. Lå først to netter i bed and breakfast i Gladstad og benyttet dagen til å sykle til trappa, mer enn 1.400 trinn til toppen og syklet tilbake. Hele veien i trappen var fylt med flotte kunstverk.

Var så heldig å få forbindelse med øyas beste kjentmann til sjøs. Husrom ble ordnet, har hatt det som plommen i egget. Dagen etter ble det foretatt en minnerik tur til Husværet. Det besøkte jeg Steinsholmen og fikk se huset der min inngiftede gammeltante vokste opp. Søster Alma Steinsholm mistet fem av de nærmeste i familien på sjøen. Da hun var to år mistet hun sin far, som var fisker. Hun dro til Trondheim og utdannet seg som Røde Kors-sykesøster. Ble gift og fikk en datter som var to år da hennes mann døde som krigsseiler i første verdenskrig. Da datteren ble voksen traff hun min mors bror og de giftet seg i domkirken i Trondheim 21. oktober 1940. Min onkel hadde fått en norsk jobb (ikke en jobb for tyskerne) i Harstad og de tok hurtigruten som en kort bryllupsreise på "Prinsesse Ragnhild", som gikk på en mine utenfor Landegode og sank. Søster Alma mistet sin eneste datter, svigersønn og sin nye forlovede, som reiste med for å passe på brudeparet.

Skjebnen kan være brutal. For meg ble hun en god gammeltante.

Det eneste huset på Steinsholmen er solgt av nevøen til søster Alma, og det gode er at mannen i huset er fuglefredningsmann. Hele familien har pusset opp huset til et fantastisk sted. De ivaretar ærfugltradisjonen med å lave hus og reir av tang. Også tradisjonen med utegangersau. Da jeg var på besøk, fant vi en stav (en "Knøtten-stav"), hvor det stod under et utskjært ansikt "Søster Alma".Det var beviset på at jeg var på rett plass. Turen gikk så til båten, hvor vi spiste medbrakt lunsj. Så ønsket jeg å se Gåkkå mathus. Det var stengt i år, men jeg var heldig og fikk en lang prat med vertskapet, som er meget gjestfrie og som kjente familien. En vakker og minnerik dag.

Dagen etter syklet jeg til Nes og besøkte E-huser (ærfuglmuseet), som er vakkert tatt vare på av Inga Næss. Der var jeg med på en fantastisk guiding som ble en rørende innføring i i livet på værene. Stedet er en perle.

Etterpå var jeg på verdensarvmuseet og ble forskrekket over historien om hvordan myndighetene nesten tvangsflyttet folk fra værene for å bli industriarbeidere (som betalte mere skatt). Myndighetene stengte elektrisitet, skolen, butikk, ferger osv. Nå er det 8 vær igjen av 17. Utrolig. Spiste en nydelig fiskemiddag på restauranten på museet.

Neste dag gikk turen til Ylvingen med sykkel, der både nord og sør ble utforsket. Så et nydelig lite kapell og var så heldig å treffe på en maleriutstilling i Atelier Engen. Jeg har oppdaget at et av maleriene henger om bord på hurtigbåten. Til min store overraskelse fikk jeg nyte torsketunger, min livrett, på Himmelblå restaurant.

De neste dagene ble brukt til å utforske alle veier på Vega. Først til steinalderstien. Der var det et godt skilt som opplyste om bosetting fra 9.600 år tilbake. Skiltet opplyste om at på Vega bygdemuseum kunne man få vite mer. Det fant jeg ikke. Det skal være et forhistorisk sted (utgraving) like ved Gladstad, det fant jeg heller ikke. Tok veien mot Igerøy, som ender nordøst ved  et ferjeleie. På veien er det en bro hvor det er en steinskulptur, den har jeg hørt betyr sjel. Og det er rett, for Vega har sjel. Den forteller at Vega har mange ting å by på. Derfor må ikke Vega kommune og Helgeland museum stoppe tilskuddet til E-huset museum. I Unesco-museet får du teorien som fører til hodet, men E-huset viser deg en praksis som taler til følelsene i hjertet.

Et helt livs arbeide er lagt ned av Inga Næss som med sitt stille arbeide har vist fram værfolkas arbeide i 1.500 år og brøytet vei for å komme på verdensarvlisten, som gjør at Vega får masseturisme. Sørg for at begge museene blir værende i drift. Hvis jeg måtte velge bare ett museum, ville jeg uten tvil valgt e-huset. Du glemmer det aldri, det gjør Vega til en perle. Håper å komme igjen neste år.

Dora Steen Johansen