"Omdømmeprosjektet" må tåle kritiske blikk

Hvem ønsker ikke å gjøre en innsats for å utvikle Sør-Helgeland? Men når et slikt prosjekt skal koste 3 millioner kroner, bør det være et visst samsvar mellom ambisjoner og realiserbare mål

Debatt

Jeg beklager Bjørn Erik Jansen, men du har fortsatt ikke greid å overbevise meg om at prosjektet med arbeidstittelen "Historien om Sør-Helgeland" er noe vi trenger.  

Mens Brønnøys næringssjef Johnny Nielsen Hanssen som kjent la prosjektet på is dagen etter at kritikken kom, lurer Jansen fortsatt på hvorfor jeg skrev innlegget.

Ok, da oppsummerer jeg: Horribelt tidspunkt, overambisiøse planer pakket inn i en diffus språkdrakt, og målsettinger som er umulig å nå innen oppgitt frist.  

Det er lite konkret informasjon vi kan lese av Jansens debattinnlegg i BA 31. mars. Bortsett fra noen opplysninger om aktørene og hvem som skal betale mest.

Mange skal med, ingen tiltak er bestemt, og man må ha tro på den gode viljen for å få til dette, får vi vite. Det er noen utsagn som krever en presisering: "Ta aktive grep slik at vi styrker vårt felles omdømme."  "Prosjektet handler om at vi skal vite mer om oss selv, slik at flere kan fortelle gode historier".  "De troverdige og ekte historiene som kan få oss til å skille oss ut fra mengden – og gjøre at vi skinner sterkere enn de andre". Dette er mildt sagt uklart.    

–  Det er lov til å trekke på smilebåndet av ambisjonene, sier Jansen. Betyr det at prosjektledelsen innser at de har ladet med for mye verbalt løskrutt her?

Når jeg stiller kritiske spørsmål, pareres det med at undertegnede er negativ,  insinuerer, ironiserer, bedriver personangrep og har vikarierende motiver. Dette tilsvaret røper en kjent strategi, et klassisk forsvar for å skyve oppmerksomheten bort fra det saken egentlig gjelder. Jeg påstår det ikke, men får en følelse av at Jansen antyder at bakgrunnen for kritikken bunner ut i at Ramtindkonferansen ikke brukte min nye bok som gave i 2018, slik de helt riktig gjorde med den forrige i 2012. Akkurat det var en liten parentes, og er uvesentlig for denne prosjektdebatten. Dette dreier seg om noe langt viktigere. Nemlig bruk av offentlige midler og lokale skattekroner, selv om det lokale næringsliv skal bidra med mest. Et næringsliv også undertegnede er en del av.

– Det er ikke et offentlig prosjekt, sier Jansen. Nei vel, men 50 000 kommunale skattekroner er nå engang allerede kjørt inn i forprosjektet. Og det er da tydelig en offentlig tjenestemann (Brønnøys næringssjef) som har mandat til å legge det på is. Så kommunal deltakelse i form av ressurser og penger kan ikke være helt uvesentlig her. Hvis NHO Nordland, det lokale næringsliv og Sør-Helgeland opplæringskontor, som er eid av medlemsbedriftene, alene hadde kjørt et slikt prosjekt, skulle jeg gått stillere i dørene.   

Prosjektleder Bjørn Erik Jansen i Nordnorsk Kommunikasjon bør forklare inngående hvorfor vi skal ha tro på akkurat dette nye treårige prosjektet. Og hvordan det er vesensforskjellig fra det forrige omdømmeprosjektet – som næringslivet ikke ville videreføre etter ett år, hvis jeg ikke husker feil? Dette bør vi få servert i et klart og tydelig språk. Poengtert og rett på sak, slik en kommunikasjonsbedrift skal.  Jeg vil tro dette også er av vital betydning for de som skal betale kalaset.       

Vi har i årenes løp sett alt for mange prosjekter på Sør-Helgeland – og spesielt i Brønnøy, som ble lansert med brask og bram, for så å gå på trynet når prosjektmidlene tok slutt. Det er selvfølgelig riktig å prøve og få til noe lokalt. Men fravær av sunn fornuft, haltende markedsanalyser og avvisning av kritiske bemerkninger er altfor ofte en gjenganger når luftslott designes.  

Lokalsamfunnet vårt etter koronakrisen, vil sannsynligvis stå overfor store utfordringer. Lenge. Både for kommuner og næringsliv.  Næringsarbeid bør heller fokusere på å bistå oppstartsbedrifter og skape arbeidsplasser for ungdom. Der kan det brukes midler – på godt funderte prosjekter. Ungdommen er vår mest eksklusive eksportartikkel. Ingenting er viktigere enn å få flest mulig av dem tilbake.

Kulturlivet lokalt har driftige aktører som vel er i stand til kreativ utvikling uten et skrivebordsprosjekt? Og har vi ikke allerede veletablerte institusjoner og mennesker i godt betalte stillinger som bør kunne håndtere nødvendig oppdatert informasjon rettet mot politiske beslutningstakere i Nordland fylke og staten? Både når det gjelder skolepolitiske og næringspolitiske saker?

Hvem ønsker ikke å gjøre en innsats for å utvikle Sør-Helgeland? Men når et slikt prosjekt skal koste 3 millioner kroner, bør det være et visst samsvar mellom ambisjoner og realiserbare mål. Det er sjelden lurt å ta munnen for full.

I verste fall kan man kveles.   

Roar Berg-Hansen











Målet er at Sør-Helgeland skal skinne som en stjerne

Vi vet for lite om oss selv. Det skal et prosjekt gjøre noe med.



Himmelblålandet lever

Torgar Næringshage avsluttet omdømmeprosjektet for nesten et år siden. Men Facebooksida lever i beste velgående.




Få vil flytte til Sør-Helgeland

Den siste undersøkelsen i omdømmemålingen viser at kun 8 prosent vil flytte til Himmelblå-landet.



Vil utnytte Himmelblå-effekten

Sør-Helgeland vil utnytte effekten av "Himmelblå." Den populære NRK-serien skal gi nye arbeidsplasser og økt turisme.



Næringslivet vil ha omdømmeprosjektet

Prosjektet som Torgar næringshage har planlagt for å løfte omdømmet og kjennskapen til Sør-Helgeland, er godt mottatt av næringslivet i regionen.



Brenner for regionen

Inger-Gunn Sande mener "Omdømmeprosjekt Sør-Helgeland" er en gylden mulighet for regionen.