NM i kommunal bedriftsøkonomi – hvordan ligger Brønnøy kommune i løypa?

Debatt

Administrasjonen i Brønnøy kommune innstiller til nedleggelse av Barnetun barnehage. Med rådmann og oppvekstsjef i spissen. Barnehagen får nå beleilig nok ikke forlenge sitt kommunale leieforhold på idrettshallen, og man ser da sitt snitt til å ikke tildele et nytt driftstilskudd for barnehagen i nye lokaliteter. En strategi som det virker som kommuneadministrasjonen anser som helt grei og stueren.

Mens sakens kjerne er Brønnøys dårlige kommuneøkonomi. Igjen. Fødsels- og tilflyttertallene går litt opp og ned. Administrasjonen har konkludert med at man nå kan tjene 3,5 millioner eller hva det er på å redusere antall barnehageplasser i kommunen. Slående likt et tidligere stunt kommunen gjennomførte fra og med sommeren 2016 hvor kommuneadministrasjonen innstilte og fikk politikerne med på å innføre minimumsbemanning i de kommunale barnehagene. Et voksen:barn forhold på 1:4 bland de minste og 1:7 blant de litt større barna. Jeg husker dette godt da jeg som FAU-medlem i forbindelse med en sommeravslutning i Flaggstanghaugen fikk gleden av å si noen ord og være med å gi en liten blomst til ikke mindre enn åtte ansatte som ikke fikk forlenget jobben sin der. Det var trist. For det var mange jækla gode folk. Enda tristere var det å se kommuneadministrasjonen forsvare avgjørelsen i etterkant. På tross av berettiget kritikk fra flere hold. Sykefraværet bland de ansatte i de kommunale barnehagene økte. Og ett spørsmål ble aldri besvart, i hvert fall ikke for oss menige borgere. Hva sparte vi egentlige på dette? Eller enda verre. Hva tjente vi? Det hadde vært hyggelig å få svar på, og jeg er sikker på at en ansvarsfull kommuneadministrasjon med fult fokus på økonomi har dette lett tilgjengelig. Og om det ga en inntjening som har vært med å bygge bro og parkanlegg på Lille-Brønnøya så hadde det vært hyggelig å få vite at vi har vært med å bidra.

I mine øyne er nedleggelse av barnehager et dårlig tiltak. Et regnestykke som tilsier om dette er økonomisk fornuftig er langt mer komplisert enn det fremstilles fra administrasjonen. Er det noen som har tatt med i regnestykket hvor mange tilflyttere man kan tilegne med å ha et litt romslig barnehagetilbud i en kommune og hvor mange skattekroner vil slike tilflyttere da i snitt vil kunne gi? Hvor mange ansatte og familier flytter når man nedlegger en barnehage? Hvor mange ansatte finner seg ikke ny jobb? Hvor mye taper man på fravær fra jobb i forbindelse med tilvenning i ny barnehage? Hvilken konsekvens har dette for barna; gir det statistisk usikkerhet og økt arbeidsfravær i foreldregruppa i en periode inntil ting har stabilisert seg? Kanskje viktigst av alt; har man i regnestykket tatt hensyn til at barna i barnetun i sin helhet kan finne på flytte til en annen privat barnehage?

Men la oss si at vi kun skal tenke på økonomi nå da. Sette dette foran alt. Da må man vel også sette seg inn i økonomien i å legge ned en barnehage opp mot en annen. Barnetun leier i dag hos Brønnøy kommune. De har også sagt seg villige til å leie videre i Flaggstanghaugen barnehage. Her vil kommunen tape leieinntekter, en ikke helt ubetydelig sum på minst 400.000/år. Nok til å dekke en del av rentene for noe av kommunegjelden. Samtidig som kommunen har råd til å ha lokaler egnet for barnehagedrift stående ledige leier man fra andre private aktører til samme formål. Er dette fornuftig bedriftsøkonomi? Videre innstiller samtidig kommuneadministrasjonen til et forslag som vil fortsette å sende tilskuddskroner til et multimillion-barnehagekonsern lenger nord. Gjennom en barnehage som per i dag ikke har søkere nok til å fylle plassene sine. Som om ikke det er nok. Administrasjonen finner det fornuftig at vi opprettholder et desentralisert barnehagetilbud med to barnehager på vestsiden av brua og tre barnehager på Salhus. Mens man innstiller til kun en sentrumsbarnehage hvor hovedvekten av kommunens arbeidsplasser ligger og vanskeliggjør dermed logistikken for dagens og fremtidens innbyggere med barn og familie. Fornuftig kommunal bedriftsøkonomi – det kan jeg aldri tenk meg.

Av lederegenskaper setter jeg rettferdighet høyest. Denne avgjørelsen gjøres ved minste motstands vei. Den fremmer ikke trygghet eller tillit. En sterk og god leder kunne for eksempel samlet de ansatte i både offentlig og kommunal sektor, innbyd til dialog og bedt om løsningsforslag for innsparing. Jeg har på følelsen av at vellykkede lokale foretningsledere som Bodil Aakre og Brynjar Forbergskog (og mange flere, heldigvis!) ikke ville valgt Barnetun først om man med kniven på strupen ble nødt til å legge ned en barnehage i Brønnøy. Men sist.

Jeg er verken redd eller sint. Ikke veldig overasket. Men stadig mer bekymret.

Hilsen

Martin Fjellsøy

Foresatt til gutt i Barnetun og Brønnøysund-beboer