Hva ville skjedd hvis rektor bestemte at alle lærerne må sitte stille og se på NRKs Supernytt i hver matpause?

Debatt

Skolemåltidet er en viktig del av skolehverdagen. I tillegg til å sikre nødvendig energi til videre læring kan måltidet for mange være en viktig arena for samtaler og for å skape sosiale relasjoner. Kanskje er det også en arena for å lære hvordan man skal samhandle med andre?

Vi har erfart at stadig flere lærere lar elevene sitte foran storskjerm og se på YouTube, tegnefilmer eller NRKs Supernytt under skolemåltidet. Når vi spør om hvorfor så får vi gjerne ett av følgende svar:

* elevene ønsker det selv

* da sitter elevene stille og spiser

* de lærer så mye av å se Supernytt

* elevene trenger å roe seg ned i en ellers hektisk skolehverdag

Skolen er en pedagogisk arena og da er det viktig at det også kan fremføres en pedagogisk begrunnelse for de valg som gjøres av læreren og som kan påvirke elevene.

Helsedirektoratet har utarbeidet nasjonale anbefalte retningslinjer for mat og måltider i skolen. Her beskrives både hvordan de anbefaler måltidet skal gjennomføres og den ernæringsmessige kvaliteten. Ved de fleste skolene i Nordland må elevene ta med matpakke hjemmefra som de spiser på skolen. Hva denne matpakken inneholder bestemmes derfor av foreldrene, men hvordan måltidet gjennomføres bestemmes av skolen og pedagogene i klasserommet. Om dette får skolene klare og entydige nasjonale råd: «Å spise handler om mer enn å bli mett. Det sosiale samlingspunktet som måltidet representerer er viktig for fellesskapet og for å skape trivsel. Skole og SFO må sørge for at det finnes egnede muligheter for bespisning som også ivaretar måltidets sosiale funksjoner». Videre rådes det til at voksne er sammen med elevene under skolemåltidet og at elevene minst får spise i 20 minutter. «En hyggelig stemning rundt måltidet stimulerer appetitten og virker inkluderende» påpekes det i anbefalingene.

Høsten 2020 skal grunnskolene etterleve ny rammeplan. Overordna del i planen legger sterke føringer på hva alle de voksne i skolene skal vektlegge i sitt møte med elevene. Å danne elevene til et voksenliv der de skal kunne takle livets mange hverdagsutfordringer står sentralt. De nasjonale retningslinjene for skolemåltidet påpeker at «Mat og måltider i skolen har derfor stor betydning for elevenes kosthold og matvaner, og dermed helse».

Skolemåltidet er en viktig mulighet for dannelse og læring av sosial samhandling. Dette er en pedagogisk tid som skolen kan bruke til nettopp å ivareta den overordna delen i ny rammeplan. I vår bruker skolene tusenvis av arbeidstimer til nettopp å være klar til implementeringen av planen fra høsten 2020. Vi vil oppfordre skolene bruke noen timer til nettopp diskusjon om skolemåltidet kan være en pedagogisk mulighet, bli enige om hvordan måltidet skal gjennomføres og gi dette valget en begrunnelse knyttet opp mot det som sies i ny rammeplan.

Hva elevene spiser og hvordan måltidet gjennomføres betyr utrolig mye for elevens læring, helse og trivsel. De beslutninger skolen og pedagogene gjør om skolemåltidet vil påvirke hvordan elevene dannes. Elevene påvirkes av de voksnes valg. Start med å lese de nasjonale anbefalingene. Du finner dem på Helsedirektoratets hjemmeside.

Annette Digermul Hals, prosjektleder helsefremmende barnehager, Salten friluftsråd

Knut Berntsen, prosjektleder helsefremmende skoler, Salten friluftsråd