Videregående opplæring på Helgeland

Vi kan ikke forhindre at ungdommen vil ut å fly i verden, men vi kan, og skal, sikre at de kan få et utdanningstilbud som er trygt og nært.

Merethe Paulsen Blomstervik 

Debatt

Jeg er lokallagsleder i Brønnøy og har vært lærer på Helgeland siden jeg var ferdig utdannet fra Nesna i 1992. Jeg er glad og stolt av å få arbeide med barn og unge på vakre Helgeland. Vi lever i et område som er rikt på ressurser. Helgelandskysten leverer. Vi har det jeg mener er landets vakreste kyst, vi har en oppdrettsnæring som gjør det veldig bra og som investerer i lokalsamfunnene våre. Utenfor kysten vår er det oljefelt som vi server fra basene våre. Det finnes arbeid på Helgeland for de som vil være her. Næringslivet i Nordland skriker etter kvalifisert arbeidskraft og den varslede eldrebølgen står som en vegg foran oss i nær framtid. Vi trenger arbeidskraft, og vi trenger den her.

Helgelandskysten er langstrakt og består av tusenvis av øyer, noe som er et eldorado for båtfolket, men dette utgjør en ikke ubetydelig utfordring når man planlegger utdanningstilbud for de unge. Vi har en videregående skole som gir et variert tilbud og som utmerker seg i fylket når det gjelder gjennomføring. Fylkesrådet peker i sitt forslag på tilbudsstruktur at elevtallet går ned, det gjør det ikke i inntaksområdet til Brønnøysund videregående skole.

Jeg er alvorlig bekymret for Nordland fylkeskommune sitt forslag til tilbudsstruktur for videregående opplæring i Nordland generelt og på Sør- Helgeland spesielt. Fylkesrådet uttaler at de ønsker å øke andelen elever som fullfører, øke andelen som kvalifiserer seg til høyere utdanning og sikre at det er et godt læringsmiljø. Samtidig mases det om nedskjæring og lønnsomhet.

Brønnøysund videregående skole har høy gjennomføringsgrad sammenlignet med andre videregående skoler i Nordland. Dette mener vi er resultat av gode lærere, et godt læringsmiljø og ikke minst at elevene har et visst mangfold av linjer å velge mellom. Det er også avgjørende at et rikt næringsliv i vår region stiller opp med læreplasser og har stort behov for faglært arbeidskraft. Dersom vi reduserer mer på valgmulighetene, vet vi at det vil medføre økt frafallet fra videregående skole. Derfor er dette et særdeles dårlig tiltak fra fylkesrådets side for å nå målsettingen, om vi skal tro det fylkesrådsleder Tomas Norvoll uttalte i skypemøtet tidligere denne måneden; at å hindre frafall og øke gjennomføringsgraden er prioritet nr. 1 fra fylkesrådets side!  

I år skal det skjæres ned med 170 millioner kroner innen utdanning. De foreslår altså å legge ned tilbud på 12 av 16 skoler i fylket. Dette vil føre til at det blir færre tilbud å velge i. Mange må velge mellom å reise langt og bo på hybel, eller ta et utdanningstilbud de i utgangspunktet ikke ønsker eller er motiverte for. I begge tilfeller vil dette føre til mindre sjanse for gjennomføring. Vi frarøver mange unge sjansen til å delta i arbeidslivet og vi skyver dem over i NAV-systemet. De som klarer å ta utdannelse er jeg redd ikke kommer tilbake til hjemkommunen sin.

Vi har over tid vært vitne til en jevn strøm med nordlendinger som gjør søringer av seg. Mange har dype røtter i landsdelen vår og ønsker seg tilbake. Arbeid er det også hos oss, men når utdanningstilbudet vi kan gi ungdommene er så skralt, er det vel ikke å undres på at mange velger å holde seg langt sør for fylkesgrensa.

Det er mange som tar til motmæle mot sentraliseringen som feier over det ganske land. Hos oss pekes det på at vi må slutte å sende resursene våre sørover uten å få noe igjen.

Vi kan ikke forhindre at ungdommen vil ut å fly i verden, men vi kan, og skal, sikre at de kan få et utdanningstilbud som er trygt og nært. De er vår viktigste ressurs, og dersom vi gir dem grunn til å tro på framtida tror jeg at de kommer tilbake, hvis ikke er alt tapt.

Merethe Paulsen Blomstervik

Lokallagsleder

Utdanningsforbundet Brønnøy