Debatt

En rasering av domstols-Norge

Tidligere sorenskriver Roald Tørrissen skriver om Domstolkommisjonens forslag til ny struktur for tingrettene i Norge.  Foto: Matti Riesto

Fra et dommerståsted må det også være tillatt å peke på at kommisjonens utredning dessverre mest fremtrer som et rent partsinnlegg for en bestemt løsning, der motforestillinger og alternativer i liten grad ofres tilsvarende oppmerksomhet.

Debatt

En av Justisdepartementet oppnevnt fagkommisjon har i en spesialtilpasset delutredning kommet med anbefaling til ny struktur for førsteinstansdomstolene i Norge. Konklusjonen er – ikke overraskende – helt i tråd med hva man i Domstoladministrasjonen tidligere har foreslått. Dermed må vi forvente at tidligere sentraliseringsforslag derfra nå tas opp på ny. Ordningen med felles ledelse for flere domstoler synes nå, som mange av oss tidligere har fryktet, kun å ha vært en forberedelse for nedleggelse av de minste domstolene rundt om i distrikts-Norge.

For vårt distrikts del er selvsagt spørsmålet nå om hvorvidt og i hvilken form Brønnøy tingrett skal bestå, en for oss særdeles viktig avgjørelse. Men vi deler nå skjebne med nesten 2/3 av landets tingretter, noe som faktisk kan vise seg å være med på å styrke vår sak. Det åpner for at alle de berørte domstolledere og deres ansatte, med støtte fra brukere og lokalpolitikere i de rammede distriktene, samlet sterkere kan stille opp for å bevare sine lokale domstoler.

Hvis det skjer, velger jeg å stole på at våre sentrale politiske myndigheter på ny vil ta avstand fra et slikt administrativt initiert radikalt omorganiseringsforslag. Denne troen bygger jeg delvis på at de ansvarlige politiske partier nå må ha oppfattet de klare signalene som i kommunevalgene nylig kom, om hvordan folk utenfor de store byene stiller seg til stadige statlige sentraliserings- og distriktsutarmingstiltak, i strid med lokale behov og ønsker.

Politikerne må fra vår side bli fortalt at gjennomføring av kommisjonens forslag ikke bare vil være en uklok distriktspolitikk, men at foreslåtte «fjerndomstoler» vil være egnet til å svekke vår sterke tradisjonelle tillit til og oppslutning om tingretten som rettslig konfliktløser i lokalsamfunnet. Forslaget er derfor også dårlig rettspolitikk.

En sentraliseringsløsning som nå foreslås, kan for den urbant orienterte del av dommerkorpset sikkert oppfattes å være god fagforeningspolitikk, men i et rettssikkerhetsperspektiv stiller jeg meg tvilende til hvorvidt den foreslåtte konsentrasjon av et striglet elitefagdommerkorps plassert i et fåtall av landets største byer, vil være en bedre garantist for fortsatt frie og uavhengige dommere enn det vi hittil har hatt. Slik jeg ser det er det viktigere for rettssikkerheten med nærhet mellom domstolen og borgerne, enn med nærhet mellom dommerne innbyrdes.

Fra et dommerståsted må det også være tillatt å peke på at kommisjonens utredning dessverre mest fremtrer som et rent partsinnlegg for en bestemt løsning, der motforestillinger og alternativer i liten grad ofres tilsvarende oppmerksomhet.

Når det som begrunnelse for endringsforslaget særlig ses å være påberopt at det i dag er behov for styrket kompetanse på dommersiden, er det vanskelig å være uenig i en slik målsetting, og da både for store og små domstoler. Jeg savner imidlertid en reell drøftelse av mulige andre måter å oppnå dette på, uten at det må medføre en rasering av domstols-Norge. Med en mindre storbytynget sammensetning av kommisjonen er jeg overbevist om at slike alternativer ville ha fremkommet.

Selv om økonomiske innsparinger heller ikke denne gangen åpent er brukt som avgjørende argument, fremgår det av utredningen at det er vektlagt at reformen vil kunne innebære betydelige økonomiske innsparinger på statens side. I tilfelle har en ingen garanti for at en eventuell innsparing vil komme domstolene særlig til gode. Heller ikke kan jeg se at en har gått tilstrekkelig nøye inn på de mulige totale samfunnsøkonomiske og uheldige distriktspolitiske effekter av en slik ensidig statlig sektorinnsparing. Dette er noe man både på departements- og regjeringsnivå – i påvente av at kommisjonens fullstendige rapport kommer neste sommer – bør underkaste en grundigere vurdering før saken legges frem for Stortingsbehandling.


Roald Tørrissen

Sorenskriver i Brønnøy 1994–2016



Domstolkommisjonen vil legge ned Brønnøy tingrett

- 95 prosent av landets innbyggere vil ha mindre enn to timer til nærmeste rettssted, sier kommisjonens leder.



Margunn Ebbesen (H) lover å ta kampen for tingretten

- Det skal være gode begrunnet om de skal legge ned tingrettene i Sandnessjøen eller Brønnøysund, sier Høyre-stortingsrepresentanten fra Brønnøysund.