Skolens viktigste ressurs: Læreren?

Brønnøy Venstres ordførerkandidat Stig Arve Høyvik.  Foto: Simon Aldra

Debatt

Alle partier anerkjenner læreren som viktigste ressurs i jobben med å lage god skole. Det gjør også Venstre. Vår partileder roper det også ut i alle debatter.

Utdanningsforbundet har i åpent brev utfordret partiene i år, som tidligere lokalvalg. Det er lite i brevet fra Utdanningsforbundet som Venstre er uenig i.

Men det er svært viktig at man samtidig anerkjenner to andre aktører som viktige.

Den som trumfer læreren i dette er selvsagt eleven. Eleven er skolens viktigste aktør. Eleven er et lite barn med store forventninger, som skal være i grunnskolen i 10 år. For en seksåring er det ufattelig lang tid, og for en sekstenåring er det to tredeler av livet som de kjenner det.

Vi husker alltid første skoledag og kan detaljert fortelle om hvordan dagen var, været var, hvilken farge det var på ranselen, hvilken fortann som manglet og om plasterlappen på kneet. Vi husker og hvor trygt det var når mamma eller pappa, eller kanskje begge, var med og holdt i hånden. For selv om man gledet seg og var spent, var det også litt skummelt.

Og mamma og pappa overlot sitt barn til rektor, med forventning om at nettopp deres barn skulle få en fantastisk reise. Der skolen etterlevde opplæringsloven og læreren dannet barnet til «gjengs menneske» som det heter i loven.

Så sto de der, disse tre, læreren, barnet og foreldrene, og delte på det tunge ansvaret som var foran dem.

De fleste barn husker også veien gjennom grunnskolen og til og med siste skoledag. Men det er også mange som ikke har de gode minnene fra skolegangen, og som helst vil slippe å tenke på den tiden. Men det er dessverre også dem som ikke greier å glemme, og som sliter med opplevelsen om ikke å lykkes, fordi det gikk galt i starten. Grunnskolen ble en belastning.

Venstre vil snakke for dem. Fordi det blir mye snakk om tetthet, krav til kompetanse, regler og lover. Skolen er strengt regulert for å sikre elevens rett til utdanning.

Loven stiller også krav til utdanning, og hva en elev har rett til. Og opplæringsloven er bra den. Men til tross for den, skjer det det at eleven ikke kommer ut i andre enden med det resultat som det var forventning om første skoledag. For barnet, mamma og pappa, og for skolen.

Hvorfor skjer det. Jo, alle barn er forskjellige. Men alle barn er nysgjerrige. Nysgjerrigheten er en grunnleggende ferdighet som gjør at vi hele tiden vil vite mer. Gjennom hele livet.

Kravet til skolen om hva elevene skal få av grunnleggende ferdigheter er nedfelt i Læreplanen.

Læreplanverket definerer fem grunnleggende ferdigheter: lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter. Disse ferdighetene er del av den faglige kompetansen og nødvendige redskaper for læring og faglig forståelse. De er også viktige for utviklingen av elevenes identitet og sosiale relasjoner, og for å kunne delta i utdanning, arbeid og samfunnsliv.

Dette danner grunnmuren. Dersom skolen ikke lykkes i dette vil eleven risikere å falle utenfor videre utdanning, arbeid og samfunnsliv. Det står det i læreplanen. Det vet læreren, skolen, mamma og pappa. Det handler for læreren om å se eleven. Og at foreldrene ser barnet.

Det Venstre ønsker er at skolen prioriterer lesing og skriving. Uten en god leseferdighet faller eleven etter og vil få en mangelfull mestringsfølelse. Dette må læreren og skolen ta på alvor.

Venstre vil derfor jobbe for at Brønnøyskolen skal bli godkjent som Dysleksivennlig skole. Det betyr at kompetansen og forståelsen på dette feltet blir økt. Noe som igjen vil føre til at de andre grunnleggende ferdigheter blir enklere å oppnå for eleven. Vi får flere elever som får en positiv opplevelse gjennom skoleløpet.

Brønnøysund videregående skole er første steg for elevene i Brønnøy etter grunnskolen. Brønnøysund videregående er godkjent som dysleksivennlig skole. Dette er gjort for å sikre kvalitet i utdanningen for alle. Og at elever med dysleksi ikke faller utenfor.

Vi kommer til å jobbe for riktig lærertetthet, kompetanseheving for lærere og sørge for tiltak for at det skal være lettere å stå i jobben. Elevene trenger kompetente lærere. Utdanningsforbundet er flinke og minner oss på dette. Brønnøyskolen har alltid vært tema i alle lokalvalg. Dette valget er intet unntak. Og i alle debatter blir lærertetthet og skolemiljø noe som får størst oppmerksomhet.

Vi håper Utdanningsforbundet blir med på å sette eleven først, og jobbe sammen med Venstre og å få en dysleksivennlig skole. Da har vi gjort svært mye sammen for de familiene som vi vil skal huske tiden i Brønnøyskolen som så god, at vi vil bo her resten av livet.

Stig Arve Høyvik

Ordførerkandidat Brønnøy Venstre