Debatt

Brønnøy tingrett – en verneverdig hundreåring

Tidligere sorenskriver Roald Tørrissen mener 100-åringen Brønnøy tingrett fortsatt har livets rett.  Foto: Matti Riesto

Slik jeg som tidligere domstolsleder gjennom mange år ser det, har ikke ordningen med felles sorenskriver for tre tingretter på Helgeland, slik det fra sentralt hold den gang ble argumentert for, i praksis styrket andre enn Rana tingrett

Debatt

I år er det 100 år siden det ved kongelig resolusjon av 11. juli 1919 ble bestemt at daværende Søndre Helgeland sorenskriveri skulle deles og et nytt Brønnøy sorenskriveri opprettes. Siden da har byen og distriktet hatt sin egen lokale domstol – nåværende Brønnøy tingrett.

Hvordan jubileet er tenkt markert og feiret er så langt ikke kjent. Det vi imidlertid allerede vet er at domstolens leder nylig har gått inn for å slå de tre domstolene på Helgeland sammen til en felles domstol lokalisert til Mo i Rana. Hvis så galt skulle skje er det selvsagt ingen grunn til å feire, verken i Brønnøy eller Alstahaug.

En mer passende gave fra befolkningen, næringslivet og ansvarlige politikere på Sør-Helgeland vil etter mitt syn være at, nå før den varslede rapporten om tingrettenes fremtid til høsten legges frem, i jubileums- og valgåret lokalt samlet står opp og slå et slag for at Brønnøy tingrett fortsatt skal bestå som en selvstendig domstol.

Etableringen for 100 år siden var helt fra starten viktig for byen og distriktet. Også i dag er den lokale tingretten en verdifull del av det statlige tjenestetilbudet i regionen og er i seg selv med på å bygge opp under Brønnøysund som et livskraftig og attraktivt bysentrum på Sør-Helgeland. Dette, sammen med alt tingretten så langt har betydd, er et sterkt argument for opprettholdelse av en fullverdig lokal tingrett på Sør-Helgeland.

Det er her særlig grunn til å minne om den betydning tingretten spilte i 1978, da daværende ordfører – og sorenskriver(!) – Bodil Aakre lyktes med å få tillagt embetet ansvaret for to nye landsomfattende registeroppgaver – Løsøreregisteret og Regnskapsregisteret. Avgjørende for Brønnøy som stedsvalg var nettopp at man her hadde en lokal kompetent domstol og domstolsleder.

Fra å være et av landets minste dommerkontor, bemannet med sorenskriver, dommerfullmektig og tre kontoransatte, ble kontoret fra 1979 utvidet med en registeravdeling først med 14 og litt senere ytterligere tre nye medarbeidere. Dette ble starten på en eventyrlig utvikling som gradvis førte frem til det vi i dag både lokalt og nasjonalt kjenner som Brønnøysundregistrene.

Men i mer enn ti år, frem til registervirksomheten i 1988 ble utskilt som egen etat, var dette likevel en del av den lokale domstolen. Under sorenskriverens myndige og fremsynte ledelse gjorde en lang rekke av nyervervede registeroppgaver som alle krevde både bygnings- og bemanningsmessige utvidelser, at Brønnøy sorenskriverembete raskt ble en av landets største, med tett på 150 ansatte. Bare i Oslo var det flere!

Fra 1988 var det så tilbake til start igjen, nå med sorenskriver og dommerfullmektig, samt til å begynne med, fem saksbehandlere. Som følge av bortfall av oppgaven som felles domstol for oppsigelsesvernsaker og omlegging og sentralisering av tinglysingen for fast eiendom ble antallet saksbehandlere noen år senere dessverre redusert med en stilling. Men da Brønnøy tingrett i 2007 ble tillagt oppgaven som mortifikasjonsdomstol for hele landet, ble bemanningen igjen fem ordinære saksbehandlerstillinger. I tillegg ble kontoret litt senere styrket ytterligere med en engasjert saksbehandler med særlig ansvar for utvikling og drift av domstolenes elektroniske saksbehandlingssystem – Lovisa.

Selv om tingretten da fremdeles var en av landets minste, hevdet den seg i alle år likevel i fremste rekke både når det gjaldt saksbehandlingstid og tidlig bruk av ny teknologi. De tre domstolene på Helgeland var også tidlig ute med gode fleksible samarbeidsløsninger. Etter at regjering og storting omkring årtusenskiftet i forbindelse med behandlingen av ny domstolsstruktur, unnlot å følge opp et forslag om å legge ned Brønnøy tingrett, følte en seg i noen år mer trygg på at domstolen ville bestå, selv om presset fra sentralt hold om færre og større domstoler alt lenge hadde vært følbart.

Men utsiktene for jubilantens fremtid formørkes nå dessverre på nytt, når det igjen foregår en utredning om domstolsstrukturen i Distrikts-Norge. En rapport om dette forventes å komme nettopp i jubileumsåret. Et forvarsel om hva vi på våre kanter kan forvente av oss dette arbeidet, fikk vi i 2016, da Domstoladministrasjonen, etter først forgjeves nok en gang å ha forsøkt å slå de tre domstolene på Helgeland sammen, i stedet innsatte sorenskriveren i Rana til leder for alle tre domstolene på Helgeland.

Resultatet så langt har blitt at man nå i mer enn to år ikke har hatt en fast tilstedeværende domstolsleder i Brønnøy. Dommerbemanningen har disse årene bestått av kun en tingrettsdommer og en dommerfullmektig. Disse deler sin arbeidstid med de to andre domstolene på Helgeland og er derfor ofte ikke til stede på kontoret her. Stramme budsjetter for domstolene har de siste årene i tillegg ført til at det per i dag bare arbeider 3–4 saksbehandlere ved domstolen. På denne bakgrunn er det dessverre all grunn til å bekymre seg for hva som nå vil kunne bli foreslått.

Slik jeg som tidligere domstolsleder gjennom mange år ser det, har ikke ordningen med felles sorenskriver for tre tingretter på Helgeland, slik det fra sentralt hold den gang ble argumentert for, i praksis styrket andre enn Rana tingrett. Ordningen har samlet sett heller ikke medført verken økonomiske innsparinger eller vesentlig bedret ressursutnyttelse. De geografiske og kommunikasjonsmessige forholdene har tvert om, særlig for Brønnøy tingretts del, gitt betydelig merbelastning i form av mange og lange tjenestereiser med tap av effektiv arbeidstid og økte utgifter til reise og opphold for dommerne. Ambulerende dommerstillinger fremtrer også som mindre attraktive for mange potensielle søkere og fører i neste omgang lett til stadige skifter av dommere, noe som på sikt i seg selv vil kunne svekke domstolene og rettssikkerhets- og servicetilbudet for oss som bor her.

Slik jeg vurderer det burde helst dagens ordning med en felles domstolsleder avvikles og erstattes med tre fornuftig samarbeidende domstolsledere, en for hver av de tre tingrettene. Dette vil være den beste løsningen både for domstolene og befolkningen på Helgeland og sikre opprettholdelse av Brønnøy tingrett som en selvstendig lokal tingrett med ledelse, arbeidsoppgaver, bemanning og moderne teknologi tilpasset distriktets behov.

Ordningen med felles ledelse for flere selvstendige lokale distriktsdomstoler synes imidlertid nå dessverre å bli gjort gjeldende for stadig flere tingretter rundt om i landet. Den beste løsningen er derfor kanskje nå for mye å håpe på? Men det er også innenfor dagens ramme etter mitt skjønn fullt mulig å gjøre lokale tilpassinger som sikrer velfungerende desentraliserte domstolstjenester for alle på Helgeland. Men da må dagens felles domstolsleder snarest skrinlegge alle tanker om en stor samlokalisert felles domstol på Mo. Og så får vi andre sette vår lit til at man i Stortinget igjen hører på hva de berørte brukere mener og setter en varig stopper for Domstoladministrasjonens sentraliseringsmani.

Brønnøysund 17. mai 2019

Roald Tørrissen

Sorenskriver i Brønnøy 1994–2016