«Vern gjennom bruk»

Per-Fredrik Bang  Foto: Privat

Debatt

Dette var et uttrykk Osvald Floa i sin tid brukte. Altså man verner noe ved å bruke det sånn som det alltid har vært brukt. Vega fikk sin verdensarvstatus på grunn av at man ville verne den kystkulturen som hadde med ærfuglen å gjøre. Denne fuglen er nesten som et husdyr å regne, den kommer tilbake til øyene hver vår der menneskene har lagt til rette for at den skal kunne bygge rede og være trygg. Denne kulturen var i ferd med å forsvinne da øyene rundt Vega ble fraflyttet på 1960 – og 1970- tallet. Da menneskene flyttet, forsvant også ærfuglen. Så kom interessen for denne virksomheten tilbake på slutten av 1990- tallet. Det første man da måtte gjøre, var å skape trygghet for ærfuglen, slik den hadde hatt det i tidligere tider. Man måtte da beskatte oter og mink, slik at ærfuglen følte seg trygg og minken og oteren søkte til andre områder.

Vi opplever nå at fuglevokterne våre ikke får lov til skape denne tryggheten, og kystkulturen som vi er satt til å bevare vil forsvinne.

Vega kommune har erfaring fra tidligere der vern førte til at naturreservat ble ødelagt på grunn av gjengroing. Jeg tenker da på Holandsosen og Kjellerhaugvatnet naturreservat. Disse områdene ble vernet for sine sjeldne planter og rike fugleliv. Områdene var til alle tider blitt beitet av husdyr, noe som ble forbudt da områdene ble vernet. Det gikk 20 år før fylkesmannen innså at områdene ble totalt forvandlet når de ikke ble brukt til beiting. De sjeldne plantene og det rike fuglelivet forsvant. Etter innrømmelsen fra fylkesmannen ble områdene inngjerdet og det blir nå gitt tilskudd til å beite i områdene. Områdene er nå på tur tilbake til sin opprinnelige status, altså» vern gjennom bruk».

Håper fylkesmannen og folk flest tar i bruk vårt begrep, «vern gjennom bruk» slik at kystkulturen i Vegaøyan kan leve videre og ærfuglen får den trygghet den må ha for å komme tilbake år etter år .

Per-Fredrik Bang