Debatt

I de folkevalgtes fravær

Ola-Jørn Tilrem.  Foto: Bård Pedersen

Debatt

Den offentlige ordvekslingen i vår lokale sandkasse er blitt skarpere. Det har de aller fleste som følger med i den offentlige debatt fått med seg. De som representerer offentligheten og maktposisjoner forsøker gjerne å forklare dette faktum med å skape et inntrykk av at årsaken til dette, for det første, er at vi har en avis som er sensasjonslysten og ute etter «å ta», være seg Brønnøy kommune, registrene eller næringsliv. For det andre at den offentlige debatt preges av «en del kverulanter» som jevnlig ytrer seg «bare for å lage mest mulig bråk».

Det er ikke tvil om at virkningen av all krangel og mistillit, skaper mye frustrasjon, og at et slikt omdømme i sum får negative konsekvenser både internt og utad for både kommune og andre aktører som blir sentrale i et slikt debattklima.

Personlig er jeg av den bestemte oppfatning at vi hadde kunnet prise oss særdeles lykkelig om denne problemstillingen kunne forklares så ukomplisert som at årsaken var en umulig lokalavis og en håndfull kverulanter. Årsaksforholdene er nok langt mer sammensatte, og jeg vil si dramatiske.

Vårt lokaldemokrati fungerer ikke. Politikerne har delegert fra seg ansvaret og havnet i en rolle som kommunens ansatte ledelses alibi og sandpåstrøere. Folkestyret er satt på sidelinjen. Offentligheten befinner seg i en virkelighet med den meget vanskelige posisjon der det i praksis er de selv og ikke de folkevalgte som gjør prioriteringene om hva som skal gjøres og i hvilken rekkefølge. I tillegg havner de, i fraværet av de folkevalgte, ofte opp i rollen med også å bli sine egne kontrollører. Det sier seg selv at et slikt misforhold i maktfordeling gir et klima som ligger særdeles utsatt til for å bli gjenstand for kokkelimonke, kameraderi, nepotisme og annet snusk.

Når det gjelder den frie presse så går jeg meget langt i å ikke bare frikjenne deres motiv i å dukke ned i slik materie. Mesteparten av deres legitimitet er faktisk forankret ikke bare i en rett, men faktisk plikt til å gå spesielt den offentlige del av samfunnet etter i sømmene.

Når det gjelder enkeltpersoners engasjement så kan selvfølgelig dette variere både med hensyn til motiv og saklighet. En sitter likevel med et inntrykk av at driver og motivasjon også her, er ivaretakelse av den ombudsrolle for folket som blir forsømt av våre folkevalgte. Det er derfor flere som med god samvittighet kan bære kverulantstemplet som en hederstittel.

Nå burde man ikke ha såpass bestemte meninger om et såpass alvorlig tema uten å ha noe forslag til bedring. Det lyder som følger: Motivene for å stille til førstkommende kommunevalg bør ene og alene være å ivareta og effektuere en ombudsrolle for folket. Når skoleringen av de folkevalgte skal ta til så bør de folkevalgte avså tilbudet fra kommunenes Sentralforbund om hvordan de folkevalgte skal forstå sin rolle og oppgave. Tiden bør heller anvendes til repetisjon av opplysningstiden og fordypning i prinsippene for demokrati.


Ola-Jørn Tilrem