Sykehuskampen på Helgeland

Debatt

I likhet med folk flest, i hvert fall sørom Korgfjellet, er man fortsatt i sjokk etter den såkalte Ressursgruppas konklusjon. Men på den annen side visste man jo på forhånd at gruppas medlemmer, og da spesielt formannen, har en sentraliserende holdning. Slike mennesker har en klokkertro på at alt som er stort er bra, selv om det betyr at de som er stor skal vokse enda mere – på bekostning av de som er mindre. At en slik sentralisering til ytterkanten av regionen skaper alvorlige problemer for et flertall av befolkningen på Helgeland blir ikke deres problem, det får andre ta seg av.

Hvis storsykehuset havner på Mo i Rana så vil dette først og fremst gå utover pasientene som for store deler av Helgeland vil få en fra før meget strabasiøs reise til og fra dette sykehuset. De lange avstandene og kronglet geografi på Helgeland, for ikke å snakke om uvær med storm på kysten og snøkov og is etc. på indre-Helgeland, synes å være helt fraværende i ovennevnte rapport.

For det andre betyr dette tap av en masse statlige arbeidsplasser, som igjen fører til flytting sørover der de fleste drar som mister sitt arbeid. Resultatet er at Helgeland på litt sikt vil lide et betydelig tap av innbyggere, som igjen går utover samferdsel, varehandel og diverse andre samfunnsgoder. Rana er så stor, slik de selv ynder å fremheve, at tapet vil bli minst der om de ikke får storsykehuset. Dessuten er avstanden fra Mo i Rana til Bodø såvidt overkommelig, både med bil på god veg, tog og fly, at dette er et alternativ som de ved høve kan benytte.  Målet må være ikke å bryte ned naboene til egen vinning, men samarbeide om å fordele de offentlige godene slik at folks helse, utdanning og arbeidsplasser beholdes. Derved unngår man stor fraflytting fra Helgeland som vi være til ubotelig skade for alle.

Til eksempel på samarbeid kan vi ta direkteflyet til Oslo. Grunnet godt samarbeid mellom Brønnøysund og Sandnessjøen er det nok passasjerer til å fylle opp flyene slik at vi har veldig god forbindelse med hovedstaden. Smuldrer Sandnessjøen opp vil ikke Brønnøy alene ha passasjerer nok til slike gode flyforbindelser.  Samarbeid om Oljebasen gjør også at hvis vi får den positive utvikling i den bransjen, som formentlig de fleste har ventet på, så vil kravet om fergefri forbindelse på fylkesvei 17 stadig rykke nærmere en løsning.

Ressursgruppas svar er kun en anbefaling, verken mer eller mindre. Så det er et nu den virkelige kampen begynner. Men på den annen side så legger dette sterke føringer på hvor lokalisering av Helgelands nye sykehus skal ligge. Selv om jeg synes det er beklagelig at Leirfjord/Toven og Mosjøen er ute av bildet så skjønner man at i praksis består kampen nu om enten Sandnessjøen eller Mo i Rana. Og da er min appell at de som ikke ønsker alt skal havne i Rana, og dermed legge resten av Helgeland nærmest øde, om å ta et oppgjør med seg selv og gå helhjertet inn for Sandnessjøen. Jeg er overbevisst om at en samling om Sandnessjøen nu er den eneste reelle mulighet vi har for at vi bevarer et fullverdig sykehus som er sentralt plassert omtrent midt på Helgeland.

Ole-Gustav Årnes

Sandnessjøen