Tillit og taushetsplikt

Min skepsis skyldes fremgangsmåten kartleggingen av ressurskrevende brukere ble utført på.

Debatt

Knirk, knirk sier det i en gammel sykepleier.

Heia, heia roper jeg inni meg.

Den siste tids oppvåkning i Brønnøy gleder meg og berører meg. Det engasjement og stå opp for -initiativ som helsearbeidere nå har vist og som forleden dag kulminerte i et fakkeltog, inspirerer meg. Det gir meg energi til å delta støttende i saken for å oppnå et verdig liv, om du er gammel eller ung, syk eller hjelpetrengende.

La oss stå sammen, jo sterkere blir vi. Og la oss ikke stoppe no, men fortsette å vise støtte til de som trenger omsorg, tilsyn, hjelp og stimuli. Det gjelder oss alle, om ikke i dag, så i morgen.

Utviklingen de siste årene med nedskjæringer både innenfor helse og barnehage/skolesektoren har for meg ført til utrygghet og økende usikkerhet for fremtiden.

Andre hendelser har og gjort meg opprørt og utrygg. Hva skjedde egentlig i Sødermannsaken. Jeg kan ikke slå meg helt til ro med den, og det er fordi jeg har fått for lite informasjon.

Ifølge nettsiden til Sødermann AS utvikler de det digitale verktøyet Munikum. På nettstedet til Munikum, kommer det frem at det digitale verktøyet er utviklet i et formelt samarbeid med seks partnerkommuner fra ulike deler av landet, derav Brønnøy.

Min skepsis skyldes fremgangsmåten kartleggingen av ressurskrevende brukere ble utført på.

Ingen info i forkant til pårørende, ingen info om hvordan det skulle gjøres, ingen info om innholdet i kartlegginga, ingen info om hvordan taushetsbelagte opplysninger ble ivaretatt og ingen info om hvordan opplysningene blir lagret og håndtert etter kartlegginga.

Ingen har noe imot at kommunen får tilført sårt trengte statlige midler, men ikke la det gå på bekostning av tilliten blant innbyggerne.

En gang sykepleier, alltid sykepleier.

Anne Mari Skillevik