Om epler og pærer og andre frukter

Og når skal vi få høre om resultat og måloppnåelse fra de lederne som kommunen har knivet til seg i skarp konkurranse, og som vi alle betaler for?

Gjertrud Krokaa 

Debatt

Det har vært befriende å lese innlegg og reportasjer gjennom flere uker i Brønnøysunds avis. Det er flott at vi kan ha en åpen debatt slik det høver seg i et demokrati, og det er ingen grunn til å la det være nå. Spesielt ikke når det igjen skal skjæres til beinet for å hanke inn et gedigent minusregnskap på mange millioner kroner. Enda verre blir det når eiendomsskatten blir tvunget ned fra 2020. Og beinet det skal skjæres i er selvsagt skole, barnehage og helse. Igjen.

Elendigheten skyldes blant annet overforbruk, og at Brønnøy kommunes befolkning ikke er aktive nok i sengehalmen, med dertil fallende produksjon av barn som resultat. Bård Pedersen i Brønnøysunds avis og økonomisjefen i Brønnøy kommune kan sikkert produsere statistikk over dette også, slik at ingen behøver å bekymre seg for at lederlønningene er for høye eller at det investeres over en lav sko i prosjekter uten nødvendigvis bred tilslutning i befolkningen. Da slipper vi også å stille spørsmålstegn ved bruken av private firma til varslingssaker og den endelige prislappen på det gildet, som i øvrig kunne vært gratis ved å benytte arbeidslivssenteret i Nordland. Vi slipper å spørre hvilke forbedringer det kom ut av det for de ansatte, og vi slipper å spørre om hvordan ytterligere nedskjæringer vil påvirke arbeidsmiljø og arbeidsbelastning for de ansatte som utrettelig ror båten døgnet rundt for kommunen. Vi slipper å spørre om bruken av dyre vikarbyrå, og om det å investere disse pengene i faste, hele stillinger kunne vært en løsning av mer varig verdi. Det slipper vi, for forståelsen av forskjellen på epler og pærer har vi alminnelig dødelige ikke. I hvert fall ikke jeg.

Konkurranse i Brønnøy kommune handler nemlig ikke om å ha best mulig kvalitet i tjenestene, høyest mulig kompetanse og erfaring hos dem som skal utføre dem, eller rett og slett være en attraktiv kommune å bo og leve i for barnefamilier, eldre, uføre, syke, barn og unge. Nei, det handler om lederkompetanse, og kulturtilbud. Det er ingenting galt i det, men for mange av oss handler det å bo i Brønnøy kommune også om å ha en hverdag med gode arbeidsplasser, gode vilkår for barn og unge og helsetjenester av en viss kvalitet. De fleste setter pris på reiser til eksotiske steder, men jeg vil anta at strømregningen, husleie og mat betales først. Jeg vil også anta at man ikke bestiller plass på 1.klasse når lommeboken knapt holder til en økonomibillett med begrensninger. Men det er vel igjen å sammenligne epler og pærer.

Og det er vel nærmest å sammenligne med bananer når jeg undrer meg over hvor ofte man kan skjære i det samme beinet mens noen kan jogge fritt og ubekymret av sted med begge beina i behold? Hvor lenge og hvor mange ganger kan ansatte og brukere av tjenestene i kommunen tåle å bli skåret i? Og når skal vi få høre om resultat og måloppnåelse fra de lederne som kommunen har knivet til seg i skarp konkurranse, og som vi alle betaler for?

Fagorganisasjonene skal atter en gang sitte på den ene siden av bordet og delta i et selskap der det skal avgjøres hvem som skal gnage i epleskrotten, og hvem som fortsatt kan spise fruktsalat. Enkelte av organisasjonene har attpåtil skaffet seg dårlige forhandlingskort etter å ha stilt kritiske spørsmål i Brønnøysunds avis. Jeg regner med Per Martin Orvik og andre interesserte, er klar over at fagorganisasjonene gjennom historien har skaffet oss lørdags- og søndagsfri, 8 timers dag, barnetrygd og andre trygdeordninger som pensjon, sykelønn og velferdsgoder, samt vært iherdig forkjempere for godt arbeidsmiljø og partsamarbeid for å nevne noe. Og jeg regner også med at Per Martin Orvik er klar over at ingen av disse godene ble oppnådd ved å sitte stille på gjerdet og være taus? Jeg vil anta at det å ha en fagorganisasjon i ryggen som viser engasjement og evne til å stille kritiske spørsmål når det er betimelig, er betryggende for de medlemmene det gjelder? Kanskje skulle politikerne i Brønnøy kommune følge tropp til beste for befolkningen de representerer?

Her burde det selvsagt også være på sin plass å også støtte den øverste ledelsen i kommunen, men i dette tilfellet har vi sett at rådmannen har full kontroll på det, og at skriveføre støttespillere sørger for god oppfølging på fronten. Det kunne vært en varm og omsorgsfull gest at de samme menneskene ytret bekymring for ansatte som nå skal løpe enda sterkere, for pasienter, brukere, barn og unge, eldre og funksjonshemmede og hvordan dette skal prege deres hverdag. Det hadde vært å vise ansvar og respekt.

Jeg understreker at jeg skriver som privatperson uten spesiell innsikt i frukt, men i mitt hode begynner dette å ligne en fruktsalat så grumsete at det nærmer seg en ubestemmelig kompott. Er det mulig at det kunne vært spart på vaniljesaus og krem til de få, og fordelt fruktsalaten på de som trengte den mest? Det undres over hvordan man skal få folk til flytte til kommunen. Kanskje bør man i den kommende amputasjonsprosessen også spørre seg hvordan man skal unngå at folk flytter herfra.

Gjertrud Krokaa

Selvutnevnt fruktforsker