Ny nasjonal sentralitetsindeks berører sykehus-struktur for Helgeland

Debatt

Ny Sentraliserings-indeks for landets kommuner

SSB/Statistisk Sentralbyrå, presenterte 20/11-17, ny sentralitetsindeks for landets kommuner. Verdi for hver kommune, gir et mål for kommunens sentralitet.

Ny standard gjøres ved vekting av bebodde grunnkretser, ikke bare tettsteder eller kommuner. Kommunens sentralitet baserer seg på reisetider for beboerne i grunnkretser til arbeid, til service -funksjoner, for varer, tjenester, infrastruktur med barnehager, skoler, helsetjeneste, butikker, kulturtilbud, naboer etc.

Misnøye med gammel sentralitetsindeks medførte bruk av «ikke-offisiell» indeks fra NIBR (Norsk Institutt for by -og regions-forskning), der landet ble delt inn i bo- og arbeidsmarkedsregioner, «BA-regioner», der «sentralitet» er én av ingrediensene. Ved jevnlig oppdatering vil SSB ikke lenger gjøre bruk av statistikk fra eldre indeks eller gjøre bruk av «BA-regioner» i offisiell standard.

I ny Sentraliserings-indeks, kommer kommunene Vefsn og Rana ut i samme Sentralitets-klasse, Nivå  4; indeks-området 650-769.

Aksen Vefsn - Sandnessjøen med tilstøtende kommuner, Leirfjord, Hemnes kommer ut med gjennomsnittlig indeks : 616, som sentralitet-mål for et Helgelandssykehus lokalisert til  Tovåsen/Drevja.

Rana, med tilstøtende kommuner Nesna , Lurøy og Hemnes, har en gjennomsnittlig lavere sentralitets-indeks på 527.

Regionsforstørring

Lokaliseringsvalg for stort Helgelandssykehus vil gi sterkt innslag av multiplikator-effekt og agglomerasjons-effekt for stedsvalget. Sammen med sterk sentraliseringsindeks for akse- kommunene Hemnes, Leirfjord, Vefsn og Sandnessjøen, vil lokaliseringen av stort akuttsykehus til Tovåsen / Drevja bidra til betydelig forsterket regionsforstørring av indre- , ytre  Helgeland. «Akseregionen» vil binde Helgelandsregionen med kystkommunene og innlandet sterkere sammen ved korte ambulansereiser fra Nesna, Lurøy, Rødøy, Træna, Dønna, Herøy, Vevelstad og Vega.

Innovasjon for Helgelandskommuner

Innovasjonen og infrastruktur for Helgeland vil økonomisk og sosialt forsterkes ved at flere kommuner vil være direkte delaktig i regionsforstørringen.

Utvikling av akseregionen vil gi en betydelig magnet-effekt for faglig rekrutering til et stort Helgelandssykehus og næringsutvikling ved regionsforstørring innenfor to byer, to bolig- og arbeidsmarkedsregioner.

Et paradigmeskifte for Helsearbeid på Helgeland

Investerings – og teknologiutvikling, medisinsk forskning, helsearbeid, omsorgsarbeid, utvikling av spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten, utbygging av pre-medisinske team og DMS sammen med Administrasjonen av Helgelandssykehuset HF, vil i stor grad være samlet, lokalisert og ledet ut fra et stort Helgelandssykehus på Tovåsen/Drevja. Helgelandssykehuset vil gi et paradigmeskifte for helgelendingene, en ny forventning for pasienter, for helsearbeidere og helseforvaltning på Helgeland.

Høringsuttalelsen fra helgelendingene

Ved høringsfristen 1.nov.2017, var det innkommet 35 høringsuttalelser fordelt på 30 avsendere.

20 av disse vil ha et sykehus på Helgeland. Av 18 kommuner på Helgeland, representert ved

78.617 beboere, ville:

2 kommuner/ rep. 28.116 beboere/35.8 %, ha 2-sykehus modell.

11 kommuner/ rep. 44.985 beboere / 57.2 %, ville ha et Stort akutt Helgelandssykehus.

1 kommune / rep. 513 beboere / 0,7 %, ville ha dagens sykehusmodell.

4 kommuner /rep. 5.003 beboere/ 6.4 %, hadde ikke tatt stilling til struktur eller levert uttalelse.

De fleste kommunene, representert av 57.2 % av beboerne, ønsket modellen med et stort akutt Helgelandssykehus riktig plassert for pasienter på Helgeland. 

Blir dette valget spolert og motarbeidet av Helseforetakets administrasjon i Rana, i samspill med innleid ressursgruppe, ved nettverk til Regionalt Helseforetak i Tromsø og ved regionalt-, fylkespolitisk definisjonsmakt?

Vil denne type forvaltningsgrep gi tap av muligheten for et felles Helgelandssykehus lokalisert til Tovåsen/Drevja?

Ett, stort akutt Helgelandssykehus

Eneste anledning for et fungerende Helgelandssykehus, vil være et stort akuttsykehus, riktig plassert for 80.000 helgelendinger, beliggende i Tovåsen/Leirfjord eller i Drevjamoen/Vefsn.

Et klassifisert «Grønt» stort akutt Helgelandssykehus i milliardklasse, hvor milliardinvesteringene og kostnadene for nytt sykehus, vil tilsvare ett års drift ved samme sykehus.

Verdiøkning og besparing ved nytt Helgelandssykehus vil overgår investeringskostnader for nybygg, ved oppfylling av FDVU`s premisser (forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling) og BREEAM-NOR- klassifisering, som setter krav til miljøklassifisering og miljøsertifisering ved LCC/ Livssyklus kostnader.

Et nytt sykehusbygg, som vil fylles opp med medisinsk faglig kompetanse, helsearbeidere, av spesialist-helsetjeneste og regionalt knyttet forsknings- og erfaringsbasert kunnskap.  

Skjebnetimen for 2-sykehusløsning for Helgeland

2-sykehusløsningen for Helgeland, vil over tid gi tapt, ved tap av akuttfunksjoner i indremedisin og kirurgi, og falle inn i samme scenario som ti andre norske sykehus bl.a. sykehuset i Elverum, et fungerende sykehus for 61.000 beboere.

Sluttscenariet for ønske om 2-sykehus på Helgeland, vil  være penge-sluk og regionale konflikter, ved behov for og krav til  fordyrende ombygging av to sykehus for 80.000 beboere, for vedlikehold, drifts og belastende transport- og miljøkostnader, foruten avhengighet av spesialisthelsetjeneste i vikar-stafetter.    

Harald Nyberg