Helgeland, ett eller ingen sykehus?

Drevja i Vefsn peker seg ut som den mest naturlige lokalisering, ved Helgelandskorsen og helst med egen stasjon på sykehuse

Hans Arvid Øberg

Hans Arvid Øberg var helsesjef/kommunelege 1 i Vega 1996 - 2000. 

Debatt

Bør vi frykte at alle sykehusene på Helgeland kan bli erstattet av 3-4 distriktsmedisinske sentre underlagt Nordlandssykehuset, hvis det ikke snarest blir en avklaring i striden om Helgelandssykehuset?

Jeg er for tiden overlege i voksenpsykiatri ved DPS i Mosjøen, bor i Eidsvoll og var i fire år (1996-2000) helsesjef/kommunelege 1 i Vega. Kona jobbet som sykepleier. Hun arbeider nå som anestesisykepleier ved AHUS etter at Stensby sykehus i Eidsvoll hvor hun arbeidet før og etter vår periode på Vega, ble slått sammen med AHUS og deretter nedlagt. Stensby var lokalsykehus for Øvre Romerike med et befolkningsgrunnlag større enn Helgeland, den gang ca 80.000. Hun pendler i dag 13 mil med bil daglig da kollektivtilbudet er dårlig tilrettelagt.

Våre sønner ville tilbake til Vega flere ganger hvert år etter 2000 og kona kjøpte et lite bruk på Nes som vi stadig har. Nå har hun fått jobb på Vega igjen. Hun søkte og ble nektet permisjon på AHUS og har sagt opp.

Så mye om min bakgrunn for å tenke og mene noe om fremtidig sykehusstruktur på Helgeland.

Det som kanskje forundrer mest i sykehussaken, er at den ikke er konkludert for lenge siden. Det var store diskusjoner på slutten av 90-tallet. Fylkeskommunen slo sammen Rana,  Mosjøen og Sandnessjøen under en ledelse og kalte det Helgelandssykehuset. Man kom ikke særlig videre med samlingen til ett sykehus hverken fysisk eller organisatorisk, selv om det ble vedtatt at fremtidig sykehus skulle være i Sandnessjøen. Med generelt vanskelige kommunikasjoner argumenterte jeg den gang, som vegværing, for at det kanskje var nødvendig med suboptimale løsninger og 2-3 sykehus når geografi og meteorologi gjorde transport så til de grader vanskelig. Med knapt 80.000 innbyggere snakket og snakker vi om en liten region.

Senere kom sykehusreformen med statlig  overtagelse av sykehusene og innføring av regionale helseforetak som eiere av sykehusene i hver sin region. Håpet var at mer frittstående regionale helseforetak under statlig kontroll og finansiering skulle være flinkere enn fylkeskommunene som eiere, særlig når nødvendige endringer i sykehusstrukturen rundt om i landet burde skje. Disse forhåpninger kan ikke sies å ha slått til. Det tilsynelatende kaos i ledelsen av Helse  Nord og den fortsatte oppdeling av Helgelandssykehuset, fysisk og organisatorisk, får være eksempler på at noe er gått svært galt. Er det bare jeg som ser faren for at Helgelandssykehuset kan lide Stensbys triste skjebne og bli slått sammen med Nordlandssykehuset og deretter nedlagt og erstattet med distriktsmedisinske sentre?

Fortsatt er det slik at endinger i sykehusstrukturen ikke bestemmes hverken av fylkesting eller kommunestyrer, og i hvert fall ikke av ordførere med gode ønsker om arbeidsplasser og inntekter for sine kommuner. Det betyr ikke at lokale krefter ikke skal få uttrykke seg, men altså ikke bestemme over eller forpurre nødvendige avklaringer. Dét har tilsynelatende fått skje i svært stor grad frem til nå.  Det er allikevel viktige områder hvor fylkeskommune og kommuner kan og skal være med og legge viktige premisser for en best mulig lokalisering av det nye Helgelandssykehust, blant annet ved nødvendig reguleringsarbeid. Nøkkelordet for meg er logistikk. Logistikk for pasienter, for pårørende som skal besøke sine, og for personale.

Mye er skjedd og skjer.  Tunneler i Korgen og Toven og fantastisk oppgradering av veinettet bør gjøre det helt overflødig å tenke på en løsning med to sykehus. I framtida kan man også se for seg en bedre utnyttelse av jernbanen gjennom regionen. På nye AHUS glemte man den eksterne logistikk for pasienter, pårørende og personale og plasserte det nye sykehuset på samme jorde som det gamle. Ved en plassering langs jernbanen mellom Lillestrøm og Gardermoen med egen stasjon for sykehuset, hadde man sluppet å planlegge for ny T-bane til flere milliarder for å løse de problemer men glemte  under planlegging og bygging av sykehuset. Min kone og svært mange andre ville ha sluppet å være avhengig av bil for å komme seg til og fra jobb.

På Helgeland vil det være for galt, tenker jeg, å ikke planlegge nå for økt bruk av jernbanen der det vil være naturlig, langs nord-syd aksen i regionen. Her har fylkeskommunen sammen med BaneNor ansvar og mulighet for å ruste opp tilbudet. Utvidelse av fergetilbudet, spesielt mellom Brønnøysund og  Sandnessjøen vil også bidra til bedret logistikk for store deler av befolkningen rundt nytt sykehus.

Drevja i Vefsn peker seg ut som den mest naturlige lokalisering, ved Helgelandskorsen og helst med egen stasjon på sykehuset. Hvis det fortsatt er ønske om et sykehus for Helgeland sør for Saltfjellet?

Hans Arvid Øberg

Overlege i Mosjøen og vegværing fra Eidsvoll