Kronikk

Innledning i kulturhussaken

Vi er ikke ute etter å bygge et palass. Bondekulturens nøkternhet skal få utfolde seg i prosessen.

Øystein Johannessen

Rådmann Øystein Johannessen holdt dette innlegget for kommunestyrepolitikerne i Sømna. 

Debatt

Denne saken er en av dem som er større enn seg selv. Ytre sett handler denne saken om kulturhus eller kulturbygg. Men bortenfor der – bakom hågjen – ligger et større spørsmål: hvordan står det til med kulturlivet og kulturpolitikken i Sømna.

Jeg ser behov for å redegjøre for kulturhussakens bredere forankring med grunnlag i utredningsplikten hjemlet i kommuneloven.

I forrige møte sa kommunestyret ja til at rådmannen fikk fullmakt til å opprette en arbeidsgruppe som skal utrede spørsmålet om vi skal bygge et nytt kultur- og kommunehus i Sømna. I samråd med ordføreren har jeg valgt å fremme saken for formannskap og kommunestyre for å sikre den demokratiske prosessen.

Jeg skal komme inn på selve saken til slutt i innledningen, men la meg først si litt om det store bildet for å ramme inn sakens betydning.

Jeg vil ta for meg følgende:

  1. Kulturens betydning og vilkår - hjemme og ute.
  2. En infrastruktur for kultur
  3. Kultur og økonomi - i medvind og motvind  
  4. Synergieffekter

Kulturens betydning hjemme og ute

Helt siden vi sluttet å slå hverandre i hodet med klubber, og uartikulerte grynt var den foretrukne måte å kommunisere på, har kultur vært menneskehetens uatskillelige følgesvenn. Kultur - på samme måte som kunst - handler om at vi har utviklet behovet for å uttrykke oss selv - både enkeltmennesket, grupper og fellesskapet - for å vise hvem vi er. Sagt litt forenklet sier vi at kulturen speiler oss selv på alle nivåer. Kulturen kan også brukes til å vise hvem vi ikke er eller ikke vil være. Kulturen er også satt inn i samfunnets tjeneste gjennom skolen, og våre prioriteringer av kultur handler om å ivareta det vi kaller dannelsesdimensjonen i utvikling og oppdragelse av det enkelte menneske. Selv om kultur ikke alltid er så håndgripelig er den innvevd i hele vår livsførsel - den er en del av veven i samfunnet vårt.

Hvordan står det så til med kulturen i Sømna?

Kostra-tallene viser følgende

  • Sømna bruker mindre penger på kultur enn vår kostragruppe, fylket og landet. Dette målt i andel av kommunebudsjettet.
  • Vi investerer mindre enn kommunegruppe, fylke, og landet.
  • Bruken av folkebiblioteket ligger langt etter resten.
  • Vi står oss godt på kulturskole målt i andelen barn i alderen 6-15 som er i kulturskolen. Der ligger vi langt foran kostragruppen, fylket og landet.

Vi kan også se på Kommunebarometeret. Her representerer tallene for kultursektoren blandet lesing. I siste utgave, som var ferdig i begynnelsen av juli, havner vi ut som nummer 415 av de norske kommunene. Målt over tid svinger rangeringen fra nr 181 som beste resultat til det siste som også er det dårligste.

Hva er så grunnen til at vi havner der vi havner?

  • Vi skårer lavt på biblioteket.
  • Vi har lave driftsutgifter til aktiviteter for barn og unge
  • Vi overfører lite penger til frivilligheten fra kulturbudsjettet
  • Antall timer i kulturskolen per barn er lite. Dette henger sammen med at vi er en liten kommune med liten eller ingen 1:1-undervisning

Infrastruktur for kultur

Om vi ser på det utvidede idrett og kultur i Sømna er det grunnlag for å si at idretten i Sømna har lykkes godt. Det ser vi nesten hver uke i avisspaltene. Hvorfor lykkes vi? Svaret er sammensatt. Jeg vil tro at det både handler om infrastruktur og mennesker (ledere, trenere, foreldre, frivillige). Infrastrukturen har vi fått på plass gjennom Sømnahallen, Allbrukshallen og idrettsbanen. Slikt sett vil jeg våge den påstand at den infrastrukturen vi har for idrett i Sømnasamfunnet kan betegnes som vårt Kulturløft 1.

Hvordan er så situasjonen for kulturlivet? Bildet er sammensatt. Vi har den institusjonelle strukturen og kompetansen. Det gjøres en kjempejobb. Ikke uten grunn ble vi i år nominert som årets kulturskolekommune. Infrastrukturen, altså lokaler, er dog noe mer skrøpelig. Lokalene vi bruker til kulturformål er neppe formålstjenlige. Slikt sett mener jeg det er riktig og nødvendig å stille spørsmålet om vi ikke trenger et Kulturløft 2 gjennom å utrede kulturhussaken.

Infrastruktur er viktig. Jeg har nettopp lest en interessant bok som forteller om den massive satsingen som fant sted etter krigen på idrettsanlegg, svømmehaller og samfunnshus. Jeg tror det er trygt å si at denne massive utbyggingen dannet grunnlaget for den voldsomme veksten i den norske masseidrettsbevegelsen. Moralen er klar: Du må ha en solid infrastruktur i bunnen for å kunne satse bredt.


Kultur og økonomi i medvind og motvind

Hva er sammenhengen mellom økonomi og kultur? Spørsmålet er relevant fordi noen mener at kultur er noe man ikke alltid har råd til. Jeg er helt uenig. Vårt naboland Finland er et godt eksempel. Jeg har veldig sans for våre naboer i øst. Etter krigen lå Lapplands hovedstad Rovaniemi i ruiner. Byen tok sats og engasjerte den kjente arkitekten Alvar Aalto til å tegne byplanen og praktbygg som rådhuset, teateret og byens bibliotek. Så har vi Helsinki: På 1990-tallet, da det buttet som verst økonomisk, ble nasjonale praktbygg som operaen i 1993 og kunstmuseet Kiasma oppført i 1998. Dere skjønner moralen her.

Hva er så effektene av kulturhus og kulturbygg. Forskningen er begrenset, mens tilfanget av empiri, dvs erfaringer er noe bedre. Dette er viktig kunnskap som vi skal ta med oss i utredningsprosessen. Det å bygge kulturbygg er krevende. Vi må være klokkeklare på hvorfor vi gjør det og hva de forventede effektene vil være.


Synergieffekter: Kultur og andre politikkområder:

Kultursektoren i en kommune er viktig utover seg selv. Det gjelder også her i Sømna:

  • Biblioteket kan være en viktig ressurs i leseopplæring. Som språkkommune må være bevisste på dette, og vi har en jobb å gjøre, blant annet med å jevne ut kjønnsforskjellene mellom gutter og jenter.
  • Kulturskoletilbudet er viktig. Statistikken jeg har referert til tidligere viser at vi når mange barn og unge i Sømna med tilbudet vårt.
  • Kultursektoren har også betydning for våre eldre. LIMOG og evt fremtidig satsing på musikkbasert miljøbehandling er et spennende tilbud vi venter oss mye av.

Jeg tenker at kulturen skal virke innenfor sitt eget domene, men som eksemplene også viser skal det virke på tvers av etatsgrenser og sammen med andre miljøer innenfor og utenfor den kommunale organisasjonen. Jeg tror vi kan se spennende synergieffekter i et evt fremtidig kulturbygg i Sømna:

  • Folkebiblioteket i Sømna trenger mer plass og bedre åpningstider, vil jeg mene. Hvordan skal vi få det til? Vi kan vanskelig øke stillingsressursen. Hva med et samarbeid mellom biblioteket og frivilligheten her?
  • I Tromsø har man gjort gode erfaringer med kulturhuset Tvibit og faglige ressurser rettet mot barn og unge med utfordringer.
  • Nye muligheter i skjæringspunktet mellom kultur og oppvekst. De kreative fag i skolen kan få ytterligere et løft.
  • Stedsutvikling: Et kultur- og kommunehus kan bidra til konsolidering i Vik sentrum

I Sømna er man med rette stolt av sin bondekultur. Samtidig mener jeg bestemt at kultur ikke er noe vi skal smykke oss med og ta frem når det passer oss. Vår kultur - innhold og form - må stadig utfordres. Sist uke var jeg på nasjonalt rådmannsforum i Oslo - det er mitt laug, min profesjonsforening. Der innledet den tidligere svenske statsminister Göran Persson. Han snakket mye og godt. En av tingene han sa var at vi må ta vare på og verne om kulturen vår - men vi må gjøre det med åpenhet mot omverdenen - ikke med lukkethet. Det er jeg veldig enig i. Vi trenger å legge våre egne antakelser og vårt sjølbilde under lupen og se hva vi ser da. I så måte er kulturhussaken bra for Sømna. Jeg håper saken skaper masse debatt - saklig og ryddig - og får innbyggere, politikere og andre til å se seg selv i speilet og spørre hvem vi er og hvem vi ønsker å være. Jeg vet dette høres pompøst ut, men med de strømninger vi ser i Europa og USA tenker jeg utviklingen av Sømnasamfunnet er tjent med en slik debatt på kulturfeltet. Sømna kommune trenger en kulturpolitikk. Dere må stake ut kursen for denne.

Så til selve saken. La meg understreke følgende:

- Vi er ikke ute etter å bygge et palass. Bondekulturens nøkternhet skal få utfolde seg i prosessen.

- Et eventuelt kultur- og kommunehus vil være viktig for stedsutvikling i Vik sentrum

- Dagens kommunehus holder ikke mål. Byggene er ikke energieffektive, og lokalene er ikke tilpasset det moderne arbeidslivs metoder og krav.

- Vi har innrettet mandat og sammensetning av arbeidsgruppe på en sånn måte at vi ikke skal binde oss til masten for sterkt og for tidlig. Hensikten er å utrede ulike alternativer som ivaretar ulike hensyn og som overlater valget til de folkevalgte. Vi skal involvere, og kommunestyret vil få seg forelagt en statusrapport i desembermøtet.

Noen vil mene at et kulturhus vil være for dyrt. Jeg mener det er viktig å ikke trekke forhastede konklusjoner før saken er tilstrekkelig utredet. Det er selvsagt forståelig at man stiller spørsmålet om vi har råd. Jeg mener vi ikke har råd å la være å gå inn i saken.

Ansvaret er deres. Valget er deres.

God debatt.

Øystein Johannessen




Kulturcompagniets leder ønsket til kulturhusutredning i Sømna

Kommunestyret i Sømna har i dag nedsatt arbeids- og referansegruppe for utredning av et kultur- og kommunehus.

 

Sømna formannskap vil ha utredet kulturhus i Vik

Kommunestyret tilrås å legge utsmykkingsprosjekt på Berg i bero til ny storstue på Vik er utredet.