For mange år siden, i den tiden da festivalgründerne Stein Brekk og Torstein Moe var mest kjent som mer enn habile volleyballspillere, bodde jeg i Brønnøysund. Jeg spilte volleyball sammen med de to herrer og var med da vi arrangerte konsert med Dance With a Stranger på Samfunnshuset. Mon tro det var da spiren ble sådd for senere å arrangere musikkfestival det som etter hvert har blitt musikkbyen Brønnøysund. Selv var jeg ikke aktiv i musikkmiljøet, med unntak av en ting: Rockemønstringen «La Rocken Blomstre». Mulig jeg overvurderer meg selv nå, men lurer på om ikke disse mønstringene var med på å stimulere til at Brønnøysund (og Sømna) ble en betydelig kraft i musikkmiljøet. Når jeg leser line up fra Rootsteltet, så er det akkurat som å være på de gamle mønstringene. Mange av navnene er de samme, i forskjellige konstellasjoner, akkurat som på 90-tallet. Jeg glemmer for eksempel aldri da Inge Kvam og en gjeng hadde trommet sammen Ped Rieces og hadde laget hiten «Min motorsag»”, på Åges melodi «Din dag i dag», eller da «Vinsjan på kaia» ble «Lynjsa han på kaia». Og jeg husker en ung Håvar Bendiksen i dress og hatt spille Raga Rockers, eller en enda yngre Trond Viggo Solaas spille «Proud Mary» og vinne utviklingsprisen med sitt band. Eller brødrene Karlsen som spilte «(I can´t get no) Satisfaction». Eller det fortryllende øyeblikket da Ranveig eller Mildrid sang «Summertime». Og jeg kommer aldri til å glemme Freddy Aspmark som med et band spilte rockepotpurriet som Uriah Heep har på sin liveskive. (De vant dette året). Og etternavnene Brennvik, Bratland, Langaas og Bertelsen gikk igjen i flere konstellasjoner. Forresten så var Olav Nygaard bare en habil fotballspiller på denne tiden. Jeg blir nostalgisk når jeg mimrer om dette og jeg blir nesten rørt når jeg opp gjennom årene ser hva herrene Moe/Brekk (og senere radiofantom Per Martin Orvik), sammen med en hel gjeng med frivillige, har fått til - uansett vær. Og jeg registrerer at årets festival ble en av de beste og at man velsignet med godt vær denne gangen.Dessverre har det aldri passet seg slik at jeg har kommet meg på rootsen opp gjennom årene, men gudene skal vite at det har ikke stått på viljen. Men opp til Brønnøysund skal jeg, aller helst neste år, for å feire 18-årsjubileumet.
Per Steinar Markussen
