På saklista til kommunestyremøtet i morgen, onsdag, er det en liten uanselig sak i sakspapirene på over 600 sider. Saka drukner i papirmengden og i mange store viktige saker som skal opp. Det gjelder saksnummer 36/18 Revisjon av yrkesetiske retningslinjer. Det er en enstemmig innstilling fra formannskapet og det har ikke vært offentlig debatt om saka, så det mest sannsynlige er at forslaget bankes igjennom uten debatt. Jeg mener saka bør behandles på en grundigere måte.

Mange punkter i retningslinjene er ukontroversielle, men et brennbart punkt er forholdet mellom ansattes ytringsfrihet og lojalitet til arbeidsgiver. Det problematiseres ikke i saksframlegget. Det burde vært gjort. Her ligger en viktig prinsipiell debatt om lokaldemokratiets vilkår.

I retningslinjene vises det til at ansatte har ytringsfrihet, men lojalitetsplikten overfor arbeidsgiver presiseres. Rådmannen som er saksbehandler skriver: «Lojalitetsplikten kan komme i konflikt med retten til ytringsfrihet. Spørsmål om å gi opplysninger til allmennheten må vurderes i forhold til hensynet til lojalitet og mest mulig intern rapportering». Det kan oppfattes som om lojalitetsplikten overfor kommunen som arbeidsgiver er viktigere enn ansattes ytringsfrihet. Brudd på de yrkesetiske retningslinjene kan medføre ulike tjenstlige reaksjoner fra Brønnøy kommunes ledelse. Det gjør deltakelse i offentlig debatt om kommunale forhold til en risikosport for ansatte i kommunen.

Slik skal det ikke være i et demokratisk samfunn. Kommunen er en demokratisk virksomhet ikke en privat bedrift. Ytringsfriheten er en menneskerett og en grunnlovsfesta rettighet for den enkelte. Den skal gå foran lojalitetsplikt mot arbeidsgiver. Innskrenkninger i ytringsfriheten for ansatte må begrunnes særskilt for eksempel i lovbestemt taushetsplikt om noens personlige forhold.

Sivilombudsmannen skriver i en uttalelse om regulering av ansattes ytringsfrihet at «offentlig ansatte har et vidt spillerom – både i form og innhold - for offentlig å gi uttrykk for sin mening, også om eget arbeidsområde og egen arbeidsplass. Og han begrunner viktigheten av at offentlig ansatte bruker ytringsfriheten:

«Ansatte vil kunne ha spesiell kompetanse, innsikt og erfaring knytta til arbeidsforholdet. Det vil ofte være i egenskap av å ha førstehånds kjennskap til området, at den ansattes ytringer har betydning i den offentlige debatten. Ansattes ytringsfrihet kan også bidra til å motvirke og avdekke ulovlige og kritikkverdige forhold» (regulering av ansattes ytringsfrihet (2014/91). Sivilombudsmannen har i en annen sammenheng sagt at offentlig ansatte ikke bare har en ytringsrett, men at det kan sees som en plikt å si fra om kritikkverdige forhold de erfarer på egen arbeidsplass.

Kommunalt ansatte i Brønnøy deltar påfallende lite i offentlig debatt. Det var en selsom opplevelse å følge debatten om bemanninga i barnehagene i Brønnøy før jul. Foreldreutvalgene i kommunale barnehager skildra arbeidsdagene for de ansatte. Men ingen ansatte deltok i debatten. Hvorfor?

I flere avisinnlegg i løpet av vinteren har det framkommet påstander om at det råder en fryktkultur blant ansatte i Brønnøy, og med slike etiske retningslinjene er det saklig grunn for ansatte å frykte reaksjoner. Ansatte som deltar i debatt om forhold på eget tjenesteområde risikerer tjenstlige reaksjoner fordi de sier fra. Da har den enkelte ansatte gode grunner til å vegre seg for å si hva de mener om kommunale forhold knytta til eget arbeidsområde. Det koster for mye.

Mener kommunestyret at det skal være slik?

Det er ikke bare i Brønnøy kommune ansatte frykter negative reaksjoner fra overordna dersom de kommer med kritiske synspunkter om forhold på jobben. I en stor undersøkelse (FAFO) svarte 1 av 4 at de risikerte å bli møtt med uvilje av leder hvis de sa ifra om negative forhold. Dette erkjennes av sentrale myndigheter som et samfunnsproblem og i 2016 sendte kommunalministeren et skriv til kommunene der han ba kommunestyrene om å styrke innsatsen for å sikre de ansattes ytringsfrihet. Kommunalministeren ba ordførerne ta opp spørsmålet om hvordan kommunestyret kan bidra til en åpenhetskultur i kommunen og begrunna det blant annet med at ansatte sitter på viktig kunnskap og har informasjon som kan bedre både samfunnsdebatten og kvaliteten på tjenestene.

Har Brønnøy kommunestyre hatt en slik debatt? Det er iallfall ikke noe i rådmannens forslag til etiske retningslinjer som tyder på det.

Kommunens Sentralforbund har også engasjert seg i arbeidet for å sikre ansattes reelle ytringsfrihet. Høsten 2017 utga Kommunenes Sentralforbund en veileder om ytringsfrihet og varsling. Her vektlegges ytringsfriheten og lederes ansvar for å tåle og å se verdien av kritiske innlegg fra ansatte.

I saka som legges fram for kommunestyret vises det verken til brevet fra kommunalministeren eller veilederen fra KS. Rådmannen gjør heller ikke rede for hva som er endringer i de nye retningslinjene i forhold til de gjeldende. Mitt inntrykk er at de nye retningslinjene ikke inneholder mye nytt. For en opplyst debatt er det nødvendig å vite hvilke endringer som foreslås. Det står i saksframlegget at forslag til nye reviderte etiske retningslinjer har vært drøftet med tillitsvalgte fra organisasjonene og hovedverneombud i egne møter, og at alle innspill i prosessen har vært vurdert. Men innholdet i disse innspillene gjøres ikke kjent.

Jeg mener saka ikke er utreda godt nok til at kommunestyret kan fatte vedtak på et saklig grunnlag.

Kjernepunktet i saka er om ansatte fortsatt skal frykte refs dersom de uttaler seg om forhold på arbeidsplassen som de mener bør endres?

En kuriositet til slutt.

Ifølge rådmannen skal de etiske retningslinjene også gjelde for politikerne. Det framstår som fullstendig meningsløst når det gjelder punktet om ytringsfrihet og lojalitet. Jeg undres på hvilke «tjenstlige reaksjoner» som skal iverksettes overfor politikere?

Lokalpolitikere skal være ombudsmenn for vanlige folk og bør ha en åpen linje til folk som kan bli berørt av planlagte tiltak. Det er velgerne politikerne skal stå til ansvar for, ikke kommuneadministrasjonen.

Lisbeth Holand,

Brønnøysund 19. juni 2018