Toftsundet barnehage er foreslått nedlagt fra høsten av. Hva vil dette si for de 26 barna som har barnehageplass der? De må flytte fra sine trygge rammer og trygge omgivelser. De må plasseres i nye barnehager i sentrum. Barnehager de ikke kjenner til fra før. De blir skilt fra vennene sine. Vennene sine som de skal begynne på skolen sammen med. De må starte helt på nytt med blanke ark i en ny barnehage med nye voksne og nye barn. 26 barn som har et samhold man ikke har sett maken til. Barn som har lært hverandre og de voksne godt å kjenne. Barn som har utviklet seg mye både motorisk, språklig og ellers. Barn som er glade i hverandre. Hvorfor skal disse barna splittes og sendes i nye barnehager, med nye, ukjente fjes og rutiner? Tall, økonomi, effektivisering, bemanning. Blir barnas behov nevnt? Eller barnas trygge rammer og rutiner? Nei. «…. Vi må da se alle våre barnehager i sammenheng både bemanning og økonomi.» sier rådmann Pål Trælvik til Brønnøysunds Avis.

Det er for lite barn til å fylle alle barnehagene til høsten. Dette løser de med å legge ned en trygg og god barnehage. En barnehage med et flott uteområde som egner seg ypperlig for motorisk utvikling hos barn. Barna elsker uteområdet i Toftsundet barnehage. De elsker at det er gress, sand og trær. Til og med er det en fantastisk skog og mange turmuligheter rett over veien. Men en ting jeg lurer på er, hva med neste høst? Hvordan løser de det da? Det er allerede født en del nye borgere i denne kommunen. Er planen å åpne Toftsundet barnehage igjen da? Skal barna flyttes tilbake da? Hva er den langsiktige begrunnelsen for denne løsningen? Har de tenkt langsiktig i det hele tatt? Dersom økonomien og bemanningen er hovedgrunn, så vil jeg tenke meg at de må ansette flere pedagoger/barne- og ungdomsarbeidere neste høst om det kommer enda flere barn da. Hva har det hjulpet økonomien da? Har de plass til flere barn da? En ting jeg ønsker er at de som sitter på rådhuset og bestemmer slikt på grunn av tall, skal ta en tur i nærområdet å besøke barnehagene. Se hvordan barna har det. Se de trygge rammene rundt barna, se at enkeltbarnet har behov som skal dekkes.

Jeg er barnehagelærerstudent. I dag har jeg hatt undervisning som omhandler etikk. Det får meg til å lure, er dette etisk rett overfor barna? Overfor foreldrene? Blir hvert enkeltbarns menneskeverd tatt hensyn til? Foreldrene sender barna sine i barnehagen hver dag med trygghet til de ansatte. De vet at barna har det bra, og de er innenfor sine faste omgivelser. Rammeplan for barnehagen (2017) sier at «Barnehageeieren har det overordnede ansvaret for at barnehagen drives i samsvar med gjeldende lover og regelverk, jf. barnehageloven § 7 første ledd. Barnehageeieren har dermed juridisk ansvar for kvaliteten på barnehagetilbudet». (s. 15). Ansvar for kvaliteten på barnehagetilbudet. Hvordan blir kvaliteten når barna blir trykket inn i nye barnehager, hvor de ikke kjenner noen? Kanskje har de så flaks at en voksen fra Toftsundet barnehage følger med til den nye barnehagen. Men det er således ikke sikkert denne voksne havner på samme avdeling som barna. Hvor er respekten for menneskeverdet i denne effektiviseringen? Hvor er det blitt av etikken? I mine øyne ser det ut til at respekten og etikken har falt i glemmeboka etter for mange år med tall som hovedfokus. Er det disse tallene som avgjør livskvaliteten? For ja, starten på livet er faktisk avgjørende for livskvaliteten.

Med vennlig hilsen,

Mona Einvold Strand

Barnehagelærerstudent og tilkallingsvikar i Brønnøy barnehager