Så har rådmann Pål Trælvik igjen fått lønnsforhøyelse. Sist år fikk han 50.000 og i år 30.000, slik at han nå sitter med en lønn på 1.130.000 kroner. Han har også fri hjemreise til en verdi av 100.000, og han har fått innvilget hjemmekontor hver fredag. Jeg er ikke uenig i at rådmannen har krav på lønnsutvikling som andre folk. Problemet er at med den generøse lønnen rådmannen hadde i utgangspunktet, er at han nå ikke er i nærheten av «andre folk» i denne kommunen. Han er nærmere statsrådslønn, som i dette landet ligger på rundt 1.290.000 kroner. Gjennomsnittlig rådmannslønn ligger på rundt 990.000 kroner. Hva er det som gjør at en rådmann i en forholdsvis liten kommune er verdt så mye av skattebetalernes penger, som han selv i øvrig ikke bidrar til med en krone? Lønnsutvikling for rådmenn skal underbygges av resultat, og etter sigende har han gjort det ved å «slanke organisasjonen». Men ingen har evaluert denne slankingen, ingen vet konsekvensene, og det er dermed heller ingen som vet om dette var vellykket eller hvilken betydning det har hatt for tjenestene kommunen skal levere. Heller ikke konsekvensene for de ansatte. Allikevel mener politikerne han har fortjent høyere lønn. Han skal visstnok betale omkostningene for hjemmekontor selv. Det er åpenbart kostbart å frakte bærbar pc og telefon mellom Brønnøysund og Oslo.

  • – Både selskapet, behovet, tjenesten og kostnadsestimat for arbeidet er tatt opp og verifisert i Administrasjonsutvalget i juni 2017. Det er også redegjort for kostnader og hva saken inneholder i Driftsstyremøte. Saker av den karakter, som Godt Arbeidsmiljø har gjort for kommunen, er kompliserte og mange kommuner i likelydende saker bruker ekstern bistand, enten gjennom selskaper som Godt Arbeidsmiljø eller revisjonsselskaper. Varsling er et område som er spesielt komplisert og det er strenge krav til saksbehandling, kontradiksjon og prosedyre. Administrasjonsutvalget har fått gjennomgått rapportene og de har også fått stilt spørsmål og diskutert innhold med Godt Arbeidsmiljø til stede. Med andre ord har dette vært i trepartssamarbeidets forutsetning. Det var hovedtillitsvalgt for Fagforbundet som var leder i utvalget ved presentasjon av rapporten, skriver han videre i eposten, og viser for øvrig til Difis regler for innkjøp.

  • Krokaa retter også kritikk mot rådmannen angående en arbeidsmiljøsak i høst. Til dette svarer Trælvik:

  • – Det er naturlig at noen ønsker å mene om min lønnsjustering. Den er i sin helhet lagt frem og blitt diskuterte i kommunestyret, skriver han i en epost til BA mandag.

  • Trælvik kommenterer denne kritikken slik:

  • Rådmannen svarer på kritikken

Han trives i jobben og finner den inspirerende, sier han. Jeg har ingen problemer med å se at en så gullkantet arbeidsavtale er inspirerende. Spørsmålet som bør stilles er vel heller om andre finner ham inspirerende. Hva med de ansatte på «gulvet» som faktisk utfører tjenestene kommunen skal levere? Er de inspirert av rådmannen og hans ledergruppe? Trives de? For det ville være et resultat å vise til: Inspirerte og motiverte ansatte i en kommune med godt omdømme som arbeidsgiver.

Det er åpenbart heller ikke tilfelle.

Før jul ble de barnehage ansattes forhold satt på dagsorden. Dårlig arbeidsmiljø og uforsvarlige forhold for barn og ansatte. Brønnøy kommune reagerte med uvitenhet og bortforklaringer, på tross av at Utdanningsforbundet varslet både muntlig og skriftlig om kritikkverdige forhold, og det samme gjorde FAU.

Dernest kommer opplysningene fra rådmann Pål Trælvik om at kommunen har betalt en halv million til et privat firma, Godt arbeidsmiljø as. Dette er høyst betenkelig av flere grunner.

Våre politikere er ikke informert på forhånd om bruken av et privat firma til personalsaker og heller ikke om omkostningene. De må spørre om det medfører riktighet. Bruken av et privat firma i slike saker skal drøftes med tillitsvalgte på forhånd. Det er heller ikke gjort. Firmaet er brukt til veiledning, sier rådmannen, men hvem har da saksbehandlet og konkludert? Hvilke tiltak har Brønnøy kommune satt i verk slik de er forpliktet til etter kvalitetsforskriftene? Og hvordan har de ansatte vært ivaretatt underveis og etter denne prosessen?

For det er vel ikke slik at Brønnøy kommune i personalsaker av alvorlig art kjøper seg fri fra kritikken ved å la et privat firma konkludere i personalsaker? At arbeidsgiver betaler for å behandle og lukke saker som går på dem selv? Hvem gir rådmannen mandat til å leie inn og betale slike summer for å lukke avvik og varsling? Og hvorfor er ikke politikerne informert?

Etter regelverk for offentlige anskaffelser skal beløp over 500.000 ut på offentlig anbud. Etter forskriften §3-2 er det innført krav om protokollplikt for alle anskaffelser over 100.000 kroner for å kunne føre kontroll med at oppdragsgivers beslutninger er i samsvar med regelverket. Det skal gi økt gjennomsiktighet og etterprøvbarhet i anskaffelsesprosessen for å unngå kameraderi. Har våre politikere i innsyn i denne protokollen? Har de sett avtalen som er gjort med «Godt arbeidsmiljø as»? Har de oversikt over den endelige prislappen på bruken av dette firmaet, da de jo fortsatt er i full aktivitet, og det er lenge siden prisen var 500.000?

Formålsparagrafen i regelverk for offentlige anskaffelser er utvidet og sier nå at «regelverket skal bidra til at det offentlige opptrer med høy integritet slik at allmennheten kan ha tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte etter prinsippene likebehandling, forutsigbarhet, gjennomsiktighet og konkurranse. Hvordan kan man ha tillit til at et privat firma betalt av arbeidsgiver opptrer nøytralt i forhold til arbeidstakere som har varslet/meldt avvik som f.eks. går på arbeidsgivers behandling av personalsaker og vurdering av arbeidsmiljø? Og hvem avgjør denne nøytraliteten? Rådmannen alene?

Det er i befolkningens interesse at Brønnøy kommune som arbeidsgiver opptrer ryddig og forholder seg til lov og avtaleverk. Det er i vår alles interesse at ansatte blir behandlet med respekt og anstendighet. Vi trenger kompetansen for å ivareta lovpålagte tjenester, og arbeidsforholdene for ansatte som gjennomfører er av stor interesse for oss alle. Det handler om å beholde og rekruttere viktig og helt nødvendig kompetanse. Kommunen bør være mer interessert i å investere i sine ansatte, lytte til dem og forbedre forholdene der det trengs enn å bruke energi på å bortforklare og unnskylde seg. Ordfører beklager seg over at reduserte eiendomsskatter kan føre til dårligere tjenester. Det kan jeg ikke ta på alvor når det brukes så store summer på et privat firma til avviks- og varslingshåndtering, uten at vi på noe tidspunkt har hørt om hvilke tiltak og resultater det førte til, og at vi har råd til å lønne rådmannen som vi gjør. Jeg håper de folkevalgte kommer på banen og stiller betimelig spørsmål rundt driften av Brønnøy kommune som slanker bemanningen, innfører høyeste eiendomsavgift og øker egenandelen for de svakest stilte i kommunen, samtidig som utgiftene til innleie av privat firma og en gullkantet arbeidsavtale for rådmannen ikke er et problem.

Rådmannen skal fokusere på sin ledergruppe fremover. Han sier ikke et ord om at han skal fokusere på ansatte og deres arbeidsforhold som åpenbart ikke har vært av like inspirerende karakter som hans eget. Det er det både han og hans ledergruppe burde sette fokus på, og det er det arbeidet de skal finne inspirerende. Ingen ansatte har uttalt seg offentlig om arbeidsforholdene i kommunen, hvilket kan være et av kjennetegn på en fryktkultur. Det er ingen tjent med. En slik utvikling kan føre til at vi får en ledelseselite i kommunen som får enerett på sannheten og også muligheten til å betale seg fra enhver kritikk, mens befolkningen lever i uvitenhet om andre sannheter enn det som presenteres fra rådmannen og hans ledergruppe. Det er ingen, heller ikke ledere, er så viktige at de er viktigere enn sykepleiere, lærere, barnehageansatte og andre som kan utfører tjenestene i kommunen. Er det noen som kan vise til konkrete og positive resultat for ansatte og for befolkningen som rettferdiggjør at vi har en rådmann som nærmer seg statsrådslønn, som ikke betaler en krone i skatt til Brønnøy kommune og som nå kun behøver å være til stede fire dager i uken? Jeg bare spør …

Gjertrud Krokaa