I forbindelse med kommunereformen har regjeringen oppfordret til å justere uhensiktsmessige grenser. Denne oppfordringen har vi fulgt opp med et innbyggerinitiativ fra et flertall på Trælnes som ønsker en grensejustering mellom Sømna og Brønnøy kommuner.  Saken har vært oppe til diskusjon mange ganger siden Brønnøy og Sømna skilte lag i 1977. Den er grundig gjennomtenkt på Trælnes, og det er flere grunner til at det er ønskelig med en grensejustering.

Dagens tilknytning til oppvekstmiljøet i Sømna med skole, barnehage, kulturskole og fritidstilbud er viktig, og våre skattepenger bør brukes til å utvikle dette oppvekstmiljøet for våre barn og unge videre. Et ønske om mulighet til sykehjemsplass i Vik og helsetjenester fra Sømna som hjemmesykepleie, eldreomsorg med kortere responstid for trygghetsalarm og utkjøring av middag til eldre er også viktig. Det er samfunnsøkonomisk den mest kostnadseffektive løsningen å få disse tjenestene fra Sømna, og den beste løsningen for folk på Trælnes. Stedsutviklingen på Trælnes er negativ med en halvering av elevtallet i skolen over en ti- til femtenårsperiode. Stedsutviklingen bør skje i lag med tettstedet Berg, og befolkningen bør være en del av det lokaldemokratiet vi geografisk tilhører. Vi forventer respekt for at det er en helhetlig vurdering bak initiativet, ikke slik enkelte hevder, at det bare dreier seg om skole. Det er merkelig at Brønnøy kommune i sitt saksframlegg ikke behandler ønskene om eldreomsorg og hjemmesykepleie fra Sømna kommune.

Innbyggerinitiativet.

Vårt innbyggerinitiativ kommer fra de som bor fast på Trælnes . Dette er beskrevet under «Underskriftskampanje» i søknaden, og presisert muntlig for saksbehandler og kommuneledelse.  Vi har kartlagt 127 personer over 18 år på som bodde på Trælnes, og av disse har vi 86 underskrifter bak søknaden. Den borteboende befolkningen på Trælnes har vi ingen oversikt over, for vi har ikke hatt tilgang til navnelister, og har derfor ikke kartlagt dem, det er også beskrevet i søknaden. I saksframlegget fra Brønnøy kommune regnes alle borteboere som motstandere av en grensejustering, men det er ikke riktig. Blant de borteboende må vi også regne med en blanding av ja, nei og vet ikke stemmer i denne saken. Brønnøy kommune bør finne ut hva denne gruppen mener før de henviser til deres mening i sitt saksframlegg. Dette er et forsøk på å skape forvirring rundt vårt innbyggerinitiativ som ikke er en kommunal saksbehandling verdig.

Eilif Trælnes sier i Brønnøysunds Avis, 27.02, at han ikke er hørt i vår kartlegging, det stemmer ikke. Han har tydelig gitt uttrykk for sin mening i avisa da initiativet ble kjent ved å gå imot det, og uttrykt at han heller vil ha storkommune. Han har også uttrykt sin mening på møte på Trælnes, og hatt mulighet til å skrive seg på underskriftslister som ble lagt fram der. Hvis han eller andre føler seg forbigått og ønsker å skrive seg på listene skal vi ordne det, og ettersende Fylkesmannen. Vi har registrert han blant de som ikke støtter saken, uten å legge et såkalt «press» på ham ved et besøk.

Vi er enig i at det beste hadde vært en anonym folkeavstemming om grensejusteringen. Det burde kommunen og politikere gjennomføre. Vi har bedt om dette tidligere. Brønnøy kommune peker på i sin saksutredning at de i følge inndelingsloven § 10 har ansvar for å gjennomføre en meningsmåling ved et innbyggerinitiativ. § 10 i Inndelingsloven omhandler « innbyggerhøring» ved et innbyggerinitiativ:  «Kommunestyret bør innhente innbyggjarane sine synspunkt på forslag om grenseendring»

Har kommunen og ordføreren forsømt sin oppgave i forhold til §10 i Inndelingsloven om å  «innhente innbyggjarane sine synspunkt på forslag om grenseendring»  i denne saken?

Arbeidsgruppa for grensejustering,

Reidun Sletten, Bente Solvold Hauan, Per Ståle Hauan

Reidun Sletten, Per Ståle Hauan og Bente Solvold Hauan i arbeidsgruppa for grensejustering skriver at de er for en folkeavstemning om hvilken kommune Trælnes skal tilhøre. Foto: Privat