Selv mener jeg vi har funnet en god balanse med det nye trafikklyssystemet. Vi skal fortsatt leve av og være ledende på laks. Men veksten skal ta hensyn til miljøet.

I 2014 la regjeringen frem Havbruksmeldingen. Der presenterte vi trafikklyssystemet, det skal sikre miljømessig forsvarlig og forutsigbar vekst i oppdrettsnæringen.

Kysten er nå delt inn i tretten områder. Områdene får farge etter hvor mye lakselusa påvirker villaksen i området. I grønne områder kan produksjonen øke, i gule områder fryses produksjonen, mens i røde områder må produksjonen reduseres når systemet er i full drift i 2019. Og villaksen er trafikkonstabelen.

Da regjeringen skrudde på trafikklyset i slutten av oktober, ble åtte områder grønne, tre gule og to røde. Oppdrettsnæringen har ikke hatt god nok tid til å gjøre de nødvendige justeringene i områder hvor det er for mye lus på villaksen. Det er derfor den første nedjusteringen i røde områder først vil finne sted i 2019. Dette har det vært åpenhet om lenge.

Fortsatt kontroll

I det nye trafikklyssystemet får ingen oppdrettere produsere mer laks hvis det ikke er liten eller ingen effekt av lakselus på villaksen.

Villaksalliansen hevder at lakselus kan ta livet av inntil 30 prosent av laksesmolten før det får konsekvenser for oppdrettsnæringen. Det er feil, for det får konsekvenser. Alt over 10 prosent betyr frys eller reduksjon.

Trafikklyssystemet betyr ikke at det er fritt frem. Mattilsynet vil fortsette å føre tilsyn og treffe vedtak. De vil kunne redusere produksjonen hos de selskapene og anleggene som ikke har orden i sysakene.

Så konstaterer jeg at noen oppdrettere i røde områder sier de vil gjøre alt for å snu røde områder til grønt. Det synes jeg er flott. Da har de skjønt at de har en jobb å gjøre frem til neste beslutning i 2019.

Politisk beslutning

Mange har kastet seg inn i debatten om statusen områdene har fått. Grensene for hva som er akseptabel påvirkning, det vil si rød, gul og grønn farge, er en politisk beslutning.

Stortinget har vedtatt grensene for de ulike fargene. Den beslutningen har jeg forholdt meg lojal til. Det er ikke gjort endringer i disse kriteriene etter at stortingsmeldingen om vekst i havbruksnæringen ble lagt fram for Stortinget. Det er disse kriteriene Stortinget forholdt seg til, og sluttet seg til i sin behandling av meldingen.

Vi har heller ikke trosset forskerne. Vi har fått et faglig råd som ser på hvordan lus påvirker dødeligheten på villfisk i hvert enkelt område. Forskerne har gitt oss et godt beslutningsgrunnlag. Vi har aldri hatt så mye informasjon som nå. Og nå har regjeringen tatt en politisk beslutning om hvilket risikonivå vi anser som akseptabelt.

Ønsker bredt samarbeid

Jeg har respekt for at miljøorganisasjoner og organisasjoner som fremmer synspunktene til laksefiskere har andre synspunkter på hva som bør tillates og ikke. De tar likevel feil når det gjelder konsekvensene av det nye systemet, og at jeg skal ha trosset Stortinget og forskere.

Som statsråd så ønsker jeg selvfølgelig å ha Stortingets tillit. Jeg har flere ganger tatt til orde for at vi må ha et bredt samarbeid som kan stå seg over flere år. Fiskeri- og havbruksnæringa trenger og fortjener forutsigbarhet. Og det er nettopp dette trafikklyssystemet skal gi oss – forutsigbarhet for både oppdretterne og miljøet.

Fiskeriminister Per Sandberg (Frp)