Fylkeskommunen vil spare penger og ønsker å si opp avtalen om deling av gevinst på salg av konsesjonskraft med Bindal, Beiarn, Sørfold og Rødøy.

– Vi har hatt to møter med dem. I det siste møtet fikk vi to forslag om nedtrapping av avtalen. Den ene var et forslag om nedtrapping over ti år, den andre over fem år. Vår konklusjon er at vi sier nei til dette. Vi ønsker å videreføre dagens ordning, sier Bindals ordfører Britt Helstad (Ap).

Bindal kommunes inntekter av konsesjonskraftsalget er todelt med Bindal Kraftlag SA og Nordland fylkeskommune. I kommunes budsjett for 2018 er det lagt opp til inntekter på 3,1 millioner kroner for inneværende år.

De fire kommunene går sammen og sier et rungende nei gjennom et felles skriftlig svar på fylkeskommunes nedtrappingsforslag. Nå er deres eneste håp er at politikerne på fylkestinget støtter dem når saken kommer opp til politisk behandling i i Narvik 16. april.

En avtale fra 1983

I dette skriftlige svaret skriver kommunene litt om historikken rundt avtalen som ble inngått med kommunene i 1983.

«Etter det vi har bragt i erfaring var det i 1983 uenighet angående departements retningslinjer i forhold til fordeling av verdien på overskytende konsesjonskraft. Dette er synliggjort ved at særlig kommunene Hemnes og Hattfjelldal bestred departements retningslinjer. Dette er ut fra det vi har forstått bakgrunnen til at disse kommunene ikke har vært omfattet av avtalen om fordeling verdien på overskytende konsesjonskraft.

De kommunene som inngikk avtale med Nordland fylkeskommune i 1983 valgte den gang side i denne striden. Her er det mulig å tenke seg et scenario der disse kommunene hadde valgt å stille seg sammen med kommunene Hemnes og Hattfjelldal og krevd og arbeidet for at vertskommunene skulle ha all konsesjonskraft. En forutsetning, eller i det minste klar intensjon for kommunene som inngikk avtale med Nordland fylkeskommune var at disse avtalene skulle være svært langsiktige innenfor en ramme på 60 år. Her med avtalevarighet på 30 år og med opsjon på forlengelse i 30 år.»

De skriver videre at hensikten med konsesjonskraft er å sikre utbyggingskommunene tilstrekkelig elektrisk kraft til den alminnelige kraftforsyning til en rimelig pris. Dersom kommunene blir tildelt mer konsesjonskraft fra NVE enn sitt alminnelige forbruk, så kan fylkeskommunen ta dette ut. Verdien av konsesjonskraften for de kommunene som har vært med i dialogen rundt avtalen, er på vel fem millioner kroner årlig.

Helstad forventer seier

– Avtalen om konsesjonskraft ble reforhandlet i 2013 for ti nye år. Jeg ble oppringt 21. november og fikk vite at fylkeskommunen ønsket å si opp konsesjonsavtalen. Vi fikk forhandlet frem en avtale om at vi skulle inn i forhandlinger om dette, forteller Helstad.

Hun viser til møtet i fylkestinget i desember der det ble vedtatt at fylkeskommunen skulle reforhandle avtalen med Beiarn, Bindal, Sørfold og Rødøy. Nå skal fylkestinget på nytt ta stilling til denne saken den 16. april.

– Sånn står saken og nå begynner en politisk jobb. Jeg forventer at vi vinner denne kampen. Nå skal vi jobbe opp mot dem som sitter på fylkestinget av posisjonen i Ap, Sp, Sv og Krf. Denne jobben har startet og vi må fortsette frem mot fylkestinget, sier Britt Helstad som tar turen til Narvik under behandlingen om dette blir nødvendig.

Dette er store penger for oss, mens dette utgjør lite i fylkeskommunens budsjett, sier ordføreren fra Bindal.