Trygve Baltzersen i NTL NAV Rogaland sier til frifagbevelse.no at bruk av faktaundersøkelse for å løse ulike arbeidsmiljøproblemer er en trend han misliker sterkt. Baltzersen sier til LO-avisa at han mener metodikken er uegnet til slike tema og at den i verste fall kan fungere som en straff mot ansatte som varsler.

—Dette må slås tilbake. Vi kan ikke leve med at dette brukes, for det kan brukes som en undertrykkelsesmekanisme, sier han.

Han har et inntrykk av at undersøkelsene er partiske og laget for å få ledere «av kroken».

—Undersøkelsen er arbeidsgivers eiendom, og vi tillitsvalgte har hele tiden en kamp for å få innsyn, sier han.

Advokat: - Inkvisitorisk prosess

Advokat Bent Endresen forteller til samme avis at han har hatt flere saker der han mener klienter har blitt «offer» for en faktaundersøkelse.

—I motsetning til en rettslig prosess, er faktaundersøkelse en inkvisitorisk prosess der etterforsker, anklager og dommer er den samme. De som går inn til et intervju aner ikke at de plutselig går fra å gi informasjon til å bli «sikta», sier Endresen.

Endresen synes dette er svært problematisk, når en konsekvens av undersøkelsen kan være oppsigelse.

—Det er arbeidsgiver som gir mandatet og betaler for undersøkelsen. Ofte flere hundre tusen kroner. Firmaet som blir leid inn for å utføre undersøkelsen biter ikke handa som fôrer deg. Om du avgir flere konklusjoner som kritiserer ledelsen, får du kanskje ikke flere oppdrag. Dette er butikk, og de som blir leid inn tjener sine herrer, sier han.

Register-tillitsvalgt: - Reagerte på måten det ble gjort på

Leder Kjetil Mathisen i NTL Brønnøysundregistrene har ifølge frifagbevegelse opplevd at faktaundersøkelse har vært brukt i én sak hos dem for et drøyt år siden. Det skjedde etter at alle fagforeningslederne og hovedvernombudet varslet om en sak om arbeidsmiljø. I dette tilfellet mente de tillitsvalgte ifølge Mathisen at de eksterne som utførte undersøkelsen ikke hadde kompetanse til å gjøre den. Han er også kritisk til gjennomføringen.

—Vi opplevde måten undersøkelsen ble gjennomført på slik at de som gjennomførte den var ute etter å ta varslerne og måten vi hadde varslet på. Det endte med at vi ble beskyldt for å varsle uansvarlig og for å ha brutt medvirkningsplikten.

Han mener undersøkelsen skapte uro blant de tillitsvalgte og usikkerhet blant de involverte ansatte. Faktaundersøkelse har ikke blitt brukt ved Brønnøysundregisterne siden, forteller han.

Seniorrådgiver Jan Tore Nilsen ved Brønnøysundregisterne sier at de prøver å løse alle saker som kan være kofliktfylte i dialog og samarbeid med de involverte.

– Vi ser imidlertid ikke noe i veien for at faktaundersøkelse også kan benyttes som metode i fremtiden dersom den aktuelle sakens karakter skulle tilsi dette, opplyser Nilsen til frifagbevegelse.no

Professor og forfatter: - Ikke metoden det er noe feil med

Professor Ståle Einarsen ved Universitetet i Bergen er en av tre forfattere bak boka Faktaundersøkelse. Han sier til frifagbevegelse.no, et nettsted som eies av LO, at han ikke mener det er noe galt med metodikken, men at dårlig gjennomføring og feil bruk selvsagt kan skape dårlige prosesser og resultater.

—Fra forskning på rettferdighet vet vi også at gode prosesser øker sjansen for at man slår seg til ro, selv om man ikke får medhold. Men dersom man ikke får medhold, har man også lett for å påstå at prosessen var urettferdig, sier han

Einarsen sier at alle metoder må tilpasses og benyttes i situasjonene de er ment å bli brukt i.

—Jeg har sett situasjoner der man har brukt faktaundersøkelser der man ikke skulle gjort det. Men det har ikke noe med metoden å gjøre, sier han.

Ifølge Einarsen skal faktaundersøkelser ikke brukes i utviklende eller forbyggende arbeid med arbeidsmiljø, men som gjenoppretting i enkeltsaker der det foreligger klager eller varsel på kritikkverdige arbeidsmiljøforhold.

– Det er ikke slik at faktaundersøkelse bare skal brukes i saker om mobbing og trakassering. Den kan brukes i alle situasjoner der noen mener arbeidsmiljøloven er brutt, der noen klager på andre og den andre ikke umiddelbart sier seg enig i det, eller der det på annen måte settes fram varsel om kritikkverdige forhold i arbeidsmiljøet, sier Einarsen.

Godt Arbeidsmiljø svarer:

BAnett har stilt to spørsmål til firmaet Godt Arbeidsmiljø AS (GA) fra Rana. Firmaet som er brukt av Brønnøy kommune til to varslingssaker den siste tiden. Bedriftens svar var på nesten to A4-sider. BA har trukket ut essensen i svarene.

—Er dere «ferske i faget»?

—Det refereres til at vi er ferske i faget med grunnlag i virksomhetens oppstartdato i 2016. Dette er en feil konklusjon. Oppstartdatoen har ingen sammenheng eller relevans til den kompetanse virksomheten innehar på området, skriver Elin Skjellnes og Are Marthinsen, som driver GA, til BAnett.

De legger blant annet til at de innehar relevant utdanning både på bachelor og masternivå og mange års erfaring med bruk av faktaundersøkelser i arbeidslivet.

—Dere har – som Skjellnes opplyste om på telefon – dette som levebrød, og er avhengige av et godt omdømme. Har dere bekymringer for å kritisere arbeidsgiver, av frykt for å miste framtidige oppdrag?

—Etter vårt syn er det ingen mulighet for undersøkerne til å «jukse» i slike undersøkelser. En Faktaundersøkelse er en konfidensiell undersøkelse, men med full åpenhet ovenfor de involverte parter, jamfør kontradiksjonsprinsippet. Det er derved, slik vi arbeider, ikke mulig å bestille et gitt resultat. Det er fakta i sakene som gir resultatet, ikke vi. Noe annet vil lett kunne avdekkes og bestrides av de involverte parter. Vi har ikke i noen tilfeller erfart at arbeidsgiver, som bestiller, har lagt føringer eller fremsatt forventninger om resultatet ovenfor oss. Vår erfaring er at arbeidsgivers interesse består i å få avklart fakta i sakene og få lukket disse raskest mulig, da de ofte utgjør en stor intern belastning, svarer Skjellnes og Marthinsen.