Mandag har bindalingene i en folkeavstemning sagt ja eller nei til følgende spørsmål:

«Skal Bindal kommune slå seg sammen med Nærøy kommune og Vikna kommune fra 01.01.2020?»

Ulike resultat

En rapport som ble publisert i august viser at det er forskjell på hva innbyggere i en kommune svarer på spørsmål om kommunesammenslåing i spørreundersøkelser og når de faktisk avgir en stemme. Noen kommuner har brukt spørreundersøkelser, andre har brukt folkeavstemninger. I kommunene som har prøvd begge deler gir de to metodene ofte ulikt resultat.

– 40 prosent av kommunene med både folkeavstemning og spørreundersøkelse fikk ulike resultat, forteller seniorforsker ved Ruralis, Svein Frisvoll i en artikkel publisert hos Ruralis - Institutt for rural og regionforskning, som først ble publisert på Forskning.no.

I mange av disse kommunene ga spørreundersøkelsen ja-flertall, mens folkeavstemningen ga nei-flertall til kommunesammenslåing. Det viser rapporten fra Ruralis og Nordlandsforskning, gjort på oppdrag fra KS.

237 kommuner

Forskerne undersøkte resultatene av innbyggermedvirkning i 237 kommuner. Innbyggerne fikk si hva de mente på forskjellige måter i de ulike kommunene:

  • 126 kommuner gjennomførte bare folkeavstemning

  • 154 kommuner gjennomførte bare spørreundersøkelse

  • 74 kommuner gjennomførte både folkeavstemning og spørreundersøkelse.

Da forskerne sammenlignet resultatene av folkeavstemningene med spørreundersøkelsene, var utfallet påfallende forskjellig.

– Mens sju av ti folkeavstemninger endte med et nei-flertall, var det bare tre av ti spørreundersøkelser om ga et nei-flertall, sier Frisvoll.

Mer alvorlig

Forskerne mener det kan være flere årsaker til at spørreundersøkelsene ga et mer positivt svar.

– Vi tror årsaken er at folkeavstemninger og spørreundersøkelser veies ulikt av innbyggerne. Å møte ved stemmeurna gir, sammenligna med å bli oppringt av et meningsmålingsinstitutt, et helt annet preg av alvor, sier Frisvoll.

Han mener at folkeavstemninger oppleves som mer bindende.

– Ved urna deltar man i en demokratisk beslutningsprosess. Å svare på en spørreundersøkelse om kommunesammenslåing oppleves neppe særlig mer alvorlig enn en markedsundersøkelse om medievaner.

Nei-siden mobiliserer

Ruralis-forsker Jostein Brobakk påpeker at de som var mot kommunesammenslåing, har hatt høyere valgdeltakelse enn de som var for.

– Vi ser at nei-siden har vært flinkere til å mobilisere ved folkeavstemningene. Med spørreundersøkelser spør man tilfeldig valgte personer, slik at resultatet ikke påvirkes av mobilisering, sier han.

Ifølge forskerne var et problem ved folkeavstemningene at mange var preget av lavt oppmøte. Oppslutningen spente fra 10 til 74 prosent av innbyggerne med stemmerett. Valgdeltakelsen er størst i små kommuner.

– I snitt møtte 48 prosent av de stemmeberettiga opp ved urnene. Oppslutninga var høyest i små kommuner og kommuner med tradisjonelt høy oppslutning i kommunestyrevalg. Valgdeltakelsen ser imidlertid først og fremst ut til å avhenge av hvor omstridt sammenslåingsspørsmålet er lokalt, og hvorvidt det var mobilisering på både ja- og nei-siden, forklarer Frisvoll.

Og det var altså nei-siden som så ut til å være mest engasjerte.

– I den grad mobilisering skjer, er det motstandere av kommunesammenslåinger som har sterkest mobilisering, forteller Frisvoll og viser til at oppslutninga er høyest i nei-kommuner.

Foto: Hildegunn Nielsen