Fylkestinget får den årlige tilstandsrapporten for videregående opplæring i Nordland når fylkestinget avvikles i Bodø 26. februar. Rapporten sier noe om læringsresultat, gjennomføring, frafall og læringsmiljø for elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplærling.

Mindre frafall

Tilstandsrapporten viser at Nordland er på rett veg når det gjelder de fleste av de vedtatte utviklingsmålene. Andelen som fullfører og består videregående opplæring har steget fire kull på rad, frafallsandelen går ned, stadig flere yrkesfagelever oppnår læreplass og fullfører med fag- eller svennebrev og flere studieforberedende elever fullfører løpet med bestått vitnemål.

I skoleåret 2016–2017 var det rekordlav andel skoleårssluttere, mindre fravær og flere elever som fikk bestått karakter i alle fag. I elev- og lærlingundersøkelsene rapporteres det om trivsel, god læringskultur, motivasjon og høy grad av støtte fra lærere og instruktører.

Mindre elevkull fremover

Ei utfordring framover er at elevtallet i videregående skole i fylket er synkende og at ungdomskull i flere regionene fortsatt vil være lave de neste årene. Den 1. oktober 2017 var det 8.728 elever ved de seksten videregående skolene i Nordland. Dette tallet har vært svakt synkende de siste årene og innebærer en reduksjon på 600 elever på fem år. Nedgangen skyldes mindre ungdomskull, og utviklinga vil fortsette. Nedgangen i elevtall gir først og størst utslag på Vg1-nivå, cirka 200 elever på ett år. 1 2012 hadde Nordland 3.884 Vg1- elever, en nedgang på rundt 15 prosent i løpet av fem år. Reduksjon i elevtall gjør seg gjeldende både på studieforberedende og på yrkesfag, men er for øyeblikket særlig merkbar på studiespesialisering. Dette mener fylkesrådet vekker bekymring med tanke på framtidig behov for arbeidskraft med høyere utdanning.

Økende antall lærlinger

Høsten 2017 var det om lag 1 800 lærlinger, elever i alternativ Vg3 fagopplæring i skole og lærekandidater med ungdomsrett i tillegg til rundt 800 lærlinger uten rett og voksenlærlinger i Nordland (offisielle tall for 1 oktober 2017 kommer i februar 2018). Tallet på lærlinger har vært økende. Nettskolen i Nordland har dessuten til enhver tid mellom 500 og 550 voksne deltakere under opplæring i ett eller flere fag.

Det ble inngått 1.413 lærekontrakter i 2015–2016, det høgeste tallet noen gang, og det er svært gode formidlingstall til læreplass også høsten 2017. Per 1. oktober 2016 var det 2.487 løpende lærekontrakter, 79 elever i alternativ Vg3 fagopplæring i skole og 98 lærekandidater – alle tre tall er rekord.

Gjennomføringsandelen på studieforberedende utdanningsprogram i Nordland er tett under nasjonalt snitt, men mangel på læreplasser har ført til en del svakere gjennomføring på yrkesfag i Nordland fram til nå. Nordland er ett av fylkene i landet med størst andel yrkesfagelever, og dette gir seg utslag på samla gjennomføringsandel.

Flere fullfører skolen

Tilstandsrapporten for 2017 viser at det har vært god utvikling på en rekke områder i videregående opplæring. Nesten alle sekstenåringer begynner i videregående opplæring (98,4 prosent) og flere blir lenger i opplæring enn tidligere. Andelen nittenåringer som har fullført og bestått eller som fremdeles er elev eller lærling, har gått opp fra 72,7 prosent per 2010 til 81,6 prosent per 2016. Flere elever fullførte og bestod skoleåret 2016–2017 enn tidligere år og færre elever fikk ikke vurdert i ett eller flere fag. Færre elever sluttet på skolen i skoleåret 2016–2017, andelen er nå nede i 3,8 prosent og fraværet har gått ned flere år på rad, og nedgangen var spesielt stor i forrige skoleår da fraværsgrense ble innført.

Karaktersnittet er stigende og det har vært gode resultater i elevundersøkelsen og lærlingundersøkelsen, det rapporteres om lite mobbing og trakassering.

Må se på skoletilbud på nytt

Men det er også utfordringer og resultat som bør forbedres. Ei stor utfordring de neste årene er at elevtallet har sunket og vil fortsette å synke et par år framover. Elevnedgangen gjør seg gjeldende på nesten alle utdanningsprogram, men den er for øyeblikket særlig merkbar på studiespesialisering. Nedgangen i Vg1-elever på studiespesialisering er på 280 siden 2013, tilsvarende ti fulle klasser. Nedgangen forplanter seg til Vg2 og Vg3 slik at på noen skoler kan studiespesialiseringstilbudet bli svekket. Også på yrkesfag har det vært nedgang i elevtall, og søkermønsteret har endra seg noe med elevnedgang på Elektrofag og Teknikk og industriell produksjon.

Nedgangen i elever på Vg1 fra høsten 2017 vil ifølge fylkesrådet, måtte få konsekvenser for Vg2-tilbudet høsten 2018. De mener utfordringen de neste årene er å få etablert en tilbudsstruktur i fylket som balanserer framtidige behov for faglærte og behovet for arbeidskraft med høyere utdanning.