5,3 millioner oppdrettskroner til Brønnøy, viser beregning

Må se seg slått av Bindal, som beregnes til 6 millioner kroner.

Anlegg som Marine Harvests i Istervika i Velfjord kan ifølge fylkeskommunale beregninger sikre Brønnøy kommune over fem millioner i år. Det er ikke alle som er like fornøyd med det.  Foto: Jøran Horn

Nyheter

Det fremkommer i tall som Nordland fylkeskommune har beregnet. Ifølge disse tallene får Bindal kommune i 2018 6,03 millioner kroner, Brønnøy kommune får 5,28 millioner kroner, Vevelstad 2,77 millioner kroner, Vega 2,6 millioner kroner og Sømna 1,79 millioner kroner.

Mest får Rødøy med 9,39 millioner kroner, mens Bindal er på syvendeplass i Nordland.

Sør-Helgeland får til sammen 1,6 millioner oppdrettskroner

Se hvor mye din kommune får fra Havbruksfondet.


Fylkesråd glad

Fylkesråd for næring i Nordland, Ingelin Noresjø (KrF) er ifølge en pressemelding fornøyd med dette.

– Jeg er særlig fornøyd med at en kommune som Rødøy får en solid utbetaling på 9,4 millioner. De har ikke egen landbasert virksomhet, med lakseslakteri eller andre videreforedlinger. Men de har lagt til rette for ei næring som har tjent store summer på å få bruke havområdene i kommunen. Nå får de endelig uttelling for dette, sier hun.

Hun peker videre på at økt biomasse vil gi mer penger til kommunene, og ønsker å gå enda lengre.

– Det skulle blått bare mangle at ikke kommunene får noe igjen for sin tilrettelegging. Det burde være en fast avgift i tillegg til Havbruksfondet, slik at kommunene får en forutsigbar årlig inntekt. Den vil selvsagt ikke være i den størrelsesorden som denne engangsutbetalingen fra Havbruksfondet, men den ville vært et godt intensiv for å tilrettelegge for denne næringen. Sånn sett en vinn vinn-situasjon for alle parter, argumenterer Noresjø.

47 oppdrettselskap har søkt om økning av biomasse

Verdien av økningen er nesten 950 millioner kroner totalt. Over halvparten av alle oppdrettselskapene er fra Nord-Trøndelag til Bodø.


– Synd kommunene tjener

Det er imidlertid ikke alle som er like positive til oppdrettspengene. Da Kurt Klausmark og Roald Pedersen leverte underskrifter mot oppdrett i Velfjorden sa de blant annet at det er synd kommunene tjener penger på oppdrett.

– Hvorfor skal laksefondet være en premiering for kommunene? Det premierer de kommunene som får til mest mulig konsesjoner. De får mer penger. Det burde heller være slik st de som satser på å få det på land fikk tilskudd. Så burde kommunene satset på det. Da får vi også vekk båttrafikken mellom anleggene og land, og all den forurensingen den står for, mente Klausmark da.

Leverte 216 underskrifter mot oppdrett i Velfjorden

De mener mer oppdrett i Velfjorden vil være «katastrofalt», og at oppdrett i norske fjorder bør prøves på domstolene. Kurt Klausmark og Roald Pedersen lover å fortsette å samle inn underskrifter.


– Uholdbart

Natur og Ungdom mener denne veksten strider imot Naturmangfoldloven og Akvakulturloven og vil derfor klage på tillatelsene om søknadene blir innvilget.

– Natur og Ungdom mener det er uholdbart at fylkeskommunene skal kunne gi tillatelse til produksjonsvekst, uten å se på andre miljøkonsekvenser enn det forskriften krever om lakseluspåvirkning på villaks, sier Therese Hugstmyr Woie som er sentralstyremedlem for Natur og ungdom i fredagens BA.

Hun hevder dette strider imot Naturmangfoldloven kapittel II, ved at de kun tar hensyn til én påvirkning, dette fra lakselus på bestander av én art, laks.

– Dette ble av blant andre Fiskeridirektoratet, Norske Lakseelver og Natur og Ungdom kritisert i høringssvarene til forskriften, men den ble vedtatt likevel. Dermed gikk Nærings- og fiskeridepartementet imot kritikken fra sitt eget faginstans Fiskeridirektoratet, hevder Woie.