Marine Harvest inviterte lokale fiskere til lakseanlegget i Istervika i forrige uke. På møtet ble det diskutert hvordan man best mulig kan tilpasse seg hverandres behov framover.

— Vi har lokalkunnskapen

— Framover skal vi kontakte dere først, før vi går i gang med nye søknader, forsikret Vaz.

Fiskarlaget har i likhet med kommunestyret i Vevelstad uttalt seg mot etableringen i høringsrunden.

— Kystverket hadde også en innsigelse med hensyn til en ankringsplass i nærheten, så søknaden vil sannsynligvis bli trukket tilbake, sier områdeleder for region nord Anders Laugsand. Sammen med Vaz hadde han tatt turen fra regionkontoret i Sandnessjøen.

Rådgiver Nordland fylkes fiskarlag Elisabeth Karlsen (f.v.), leder i Brønnøy fiskarlag Ken-Richard Hansen, driftsleder Velfjord Øystein Flatmo og områdeleder for region nord Anders Laugsand. Foto: Jøran Horn

Fiskerne imøteser en eventuell tilbaketrekking, og hilser lovnaden om dialog velkommen. De mener det vil bidra til å forebygge konflikter.

— Det spesielle med Helgeland er at vi har mange krabbefelt og at disse ikke er registrert, påpeker rådgiver i Nordland Fylkes Fiskarlag, Elisabeth Karlsen, som kom ens ærend fra Bodø.

— Ta kontakt med oss i forkant. Vi sitter med lokalkunnskapen om fiskefeltene og låssettingsplassene, sier styremedlem i Nordland Fylkes Fiskarlag Ove-Johnny Måsøy.

Marine Harvest og fiskerne diskuterte sameksiestensielle spørsmål som plassering av anlegg, luseproblematikk og framtidig vekst. Fra venstre Anders Laugsand, Jonathan Vaz, Øystein Flatmo, Erik Johnsen, Ken-Richard Hansen, Elisabeth Karlsen, Tor Inge Larsen, Per Kåre Sortland, John Ronny Andersen og Ove Johnny Måsøy. Foto: Jøran Horn

De lokale fiskerne er sterkt kritisk til Bindalslaks' etablering ved Varholmen.

— Da Bindalslaks etablerte seg ved Varholmen visste vi ingen ting før vi leste om planene i BA. Det er en bitter sak for oss. Jeg skjønner fortsatt ikke hvordan Brønnøy-politikerne kunne si «ja» til etableringen ved et viktig fiskefelt som er i drift, og «nei» til etableringen av lukket anlegg ved Sørneset der det ikke er fiske, sier Måsøy.

Fiskarlaget har inne en klage på godkjenningen av Varholmen hos fylkeskommunen som ennå ikke er ferdigbehandlet.

12.700 ansatte i 24 land

Marine Harvest ASA er et multinasjonalt selskap med aktivitet i 24 land og 12.700 ansatte. I 2016 ble det produsert 380.000 tonn laks. Det tilsvarer 5,5 millioner måltider per dag. Omsetningen var på 3.500 milliarder euro.

I Norge ble det produsert 236.000 tonn i 2016 av 1.410 ansatte. Fra 1. januar er konsernstrukturen innenlands delt i tre; region sør, midt og nord, med hovedkontor i Bergen, Aalesund og Sandnessjøen.

Region nord er fra Flatanger til Troms og har 27 lokaliteter i sjø, pluss seks ferskvannsanlegg og to slakterier, ett i Herøy og ett i Troms. Marine Harvest er i tillegg nest største eier i Nova Sea med 42,44 prosent.

Formann Velfjord Erik Johnsen har kamera i alle merdene. Foto: Jøran Horn

Vil bytte ut lokalitet

Regjeringen har satt seg som mål at oppdrettsnæringen skal femdobles innen 2050. På Sør-Helgeland har Marine Harvest fem lokaliteter i Velfjord; Istervika, Slåttvika, Mortenøy, Gavelen og Råkneset. Per i dag er det fisk i Istervika og Slåttvika, som driftes av elleve ansatte og én lærling.

— Hvilken strategi har Marine Harvest har for å vokse lokalt?

— Vi har søkt om en ny lokalitet ved Kjuklingen. Får vi godkjent den vil vi be om at Råkneset strykes som lokalitet i akvakulturregisteret. Så det blir ikke flere anlegg i Velfjord, slik underskriftskampanjen hevder. Vi vil heller optimalisere og øke produksjonen på de gode lokalitetene vi har, sier driftsleder i Velfjord Øystein Flatmo.

Øystein Flatmo (t.h.) og formann Erik Johnsen har full kontroll på anlegget fra "broen" på anleggsflåten. Foto: Jøran Horn

Brønnøy fiskerlag, som også omfatter fiskerlagene i Vevelstad, Sømna og Bindal, har ingen innvendinger til søknaden.

— Så lenge det ikke blir flere lokaliteter og Råkneset tas ut, har vi har ingen innvendinger til Kjuklingen, sier leder Ken-Richard Hansen.

339 underskrifter

Underskriftskampanjen «Nei til mer oppdrett i Velfjorden» har til nå samlet inn 339 underskrifter.

— I 2013 og -14 var det mye lus. Da slet vi med kapasitet for avlusing i selskapet. Det ble en ny verden for oss da brønnbåten «Ro North» kom. Den brukes til avlusing av fisken ved at den spyles med lunket vann. Siden 2015 har vi ikke brukt kjemikalier til avlusing, og ambisjonen er at vi ikke skal bruke det.

— I 2014 tok vi i bruk luseskjørt på alle merdene. Det hindrer påslag av lus, og så har vi ti prosent rognkjeks blant fisken, sier Flatmo.

— Gode prøveresultater

Alle oppdrettsanlegg er forpliktet til å foreta lusetelling ukentlig. Kravene ble skjerpet i fjor og innebærer at man teller antall lus på 20 fisk per merd. Resultatet rapporteres inn og offentliggjøres på Barentswatch.

— Kravene fra Mattilsynet er under 0,5 hunnlus og 0,2 på forsommeren de ukene når villaksen vandrer opp i elvene. Vi har som krav at alle anlegg skal ha færre enn 0,2 hunnlus til enhver tid, sier Vaz.

Det ble meldt inn én «mulig rømming» til Fiskeridirektoratet i fjor.

— 17 fisk ble raskt fisket opp. Vi meldte det til Fiskeridirektoratet og satte i gang avvikstiltak, sier Vaz.

Oppdrettsanlegget i Istervika. Foto: Jøran Horn

I samarbeid med Sausvassdraget grunneierlag og kommunen har selskapet bidratt med 400.000 kroner til videoovervåking av villaks i vassdraget.

— Prosjektet omfatter blant annet videoregistrering flere steder i Sausvassdraget gjennom hele fiskesesongen. Vi håper dette vil gi informasjon om antall villfisk og størrelse i elvene, sier Vaz.

Tester av bunnprøver tatt under anleggene er også en del av Fiskedirektoratets kontrollregime.

— Vi har hatt beste karakter for alle anleggene i Velfjord på mom B- og mom C-undersøkelser. Istervika og Slåttvika er sertifisert etter den internasjonale ASC-standarden. Vi har som mål at alle anleggene i selskapet skal være det innen 2020, sier Vaz.

Kjøper «trafikklys-vekst»

Nærings- og fiskeridepartementet har innført den såkalte trafikklysordningen. Anlegg i soner med grønt lys gis mulighet for vekst i produksjonskapasitet på to prosent. Dersom visse kriterier er oppfylt tilbys en vekst på seks prosent. Prisen er 120.000 kroner per tonn tillatelsen blir utvidet med. Av dette skal 80 prosent gå til kommunene og fylkeskommunene gjennom Havbruksfondet.

— Velfjord ligger i grønn sone, vil Marine Harvest benytte seg av ordningen?

— Vi jobber både med lukkede anlegg og anlegg som tåler større eksponering for vær og vind. Det kommer, men vi er ikke der ennå, sier Vaz.

Fornøyd med møtet

Marine Harvest har søkt om etablering i Vega kommune. Lokaliteten det søkes om er innenfor landskapsvernområdet for verdensarven

— Det var veldig greit å slikt møte å så snakket sammen. Jeg skulle gjerne sett at vi fikk det til årlig, og håper andre selskap følger et godt eksempel, sier han.