Torsdag skriver BAnett at fylkesråd for økonomi i Nordland, Knut Petter Torgersen, er svært kritisk til årets statsbudsjett.

Stortingsrepresentant Margunn Ebbesen svarer.

– Dette statsbudsjettet er et budsjett hvor også kommunesektoren styrkes. De har hatt en sterkere realvekst i sine frie inntekter under vår regjering enn de hadde under foregående regjering som Torgersen var en del av. I forslaget til statsbudsjett legger regjeringen opp til en vekst i kommunesektorens frie inntekter på 3,8 milliarder i 2018. Denne veksten fordeles med 3,6 milliarder til kommunene og 200 millioner til fylkene, skriver hun i en epost til BAnett onsdag kveld.

– Kompenseres for halve tapet

Hun mener fylkesrådet i Nordland skylder på regjeringen, selv om hun innrømmer at Nordland taper på det nye inntektssystemet. Men det er ikke noe nytt, mener hun.

– Men nok en gang så ser vi fylkesrådet i Nordland skylde på overføringer fra staten når de skal gjøre sine kutt. Det er riktig at Nordland fylkeskommune tapte noe på den endringen som er skjedd i inntektssystemet. Men dette er en endring som ble varslet i kommuneproposisjonen for 2015. Denne endringen skjedde med utgangspunkt i at nye beregninger viste at fylkeskommunen objektivt sett hadde lavere utgifter enn tidligere forutsatt. Samtidig er mer enn halvparten av det fylkeskommunen tapte på omleggingen, kompensert for gjennom tapskompensasjon, sier hun.

– Fylkesrådet velger å kutte

Samtidig har Nordland fylkeskommune «betydelig høyere beregnet inntekt per innbygger enn landsgjennomsnittet», ifølge Ebbesen, også etter at det er korrigert for forskjeller i utgifter.

Hun kritiserer fylkesrådet for dårlig prioritering.

– At fylkesrådet i Nordland velger å kutte i kanskje noe av det viktigste for Nordlands innbyggere og næringsliv, nemlig gode samferdselsløsninger det være seg, vei, ferge eller hurtigbåt synes jeg er beklagelig. Men vi så jo hva som skjedde når den første meldingen om nedtrekket til Nordland fylkeskommune kom – det første de gjorde var å foreslå kutt rått og brutalt på ferje- og hurtigbåttilbudet. Dette til tross for at de med daværende ferje- og hurtigbåtnøkkel fikk kompensert fullt ut utgifter til hurtigbåtruter. Det viste seg at det var en helt unødvendig øvelse fra fylkesrådet å sette i gang et slikt kystopprør, uten at de hadde satt seg inn i saken skikkelig. Dette er også blitt poengtert gjennom forvaltningsrevisjonsrapport fra fylkesrevisjonen, sier Ebbesen, og peker på denne saken hos BAnett som dokumentasjon.

– Fylkesrådets prioritering

Hun benytter anledningen til å snakke om samferdsel, som ifølge henne er satsingsområde for regjeringen, fordi det er Jnoe av det viktigste for folk og næringsliv i Nordland».

– Samferdselsinvesteringene er økt med over 50 % siden vi overtok regjeringsmakta, og Nord-Norges andel av samferdselsinvesteringene er økt fra 14 % til over 21 %. Det samme når det gjelder fylkesveiinvesteringer. Regjeringen har gitt dobbelt så mye til fylkene som de rødgrønne la opp til i direkte potter. Når vi legger sammen alle midlene som staten bidrar med til fylkene (tilskudd til fornying, tunellsikkerhet, rentekompensasjon og skredsikring) har staten bidratt med dobbelt så mye i økte direkte bevilgninger til fylkesveiene i perioden 2014 – 2017, som det de rødgrønne hadde lovet fylkene før. Nordland har i denne perioden fått 1 287 105 000, mot at de i NTP-planene som lå fra den rødgrønne regjeringen for samme periode var lovet 656 563 000, hevder hun.

– Så om Torgersen mener at de ikke har penger til å prioritere vedlikehold av fylkesveier, så er det selvsagt han og fylkesrådets egen prioritering. Men som sagt Høyre i regjering har i alle fall vært tydelig på at samferdsel er viktig og derfor har vi vært tydelige på å prioritere dette området opp, avslutter hun.