Torsdag kveld snakket Richard Karoliussen og Eve Jourdain fra Norwegian Orca Survey om den planlagte redningsaksjonen for de 36 oppmøtte i formannskapssalen på rådhuset.

Vil ikke gå ut med når

Et av flere spørsmål som ble tatt opp av de oppmøtte var når aksjonen skal finne sted.

– Vi har ikke gått ut med når. Vi er forferdelig redde for å trekke mange tilskuere. Vi er ikke helt sikre på hvordan vi skal hindre det. Dette er et lite samfunn, og om vi forteller noen, så vet alle alt, sa Karoliussen.

– Si lørdag, så gjør vi det fredag, foreslo noen i publikum til humring.

Karoliussen fortsatte:

– Det er veldig synd om de blir skremt og snur. Står det tre hundre mennesker ved vannet, der mange er unger, så kan det ha en effekt, slik at dyrene snur.

Jourdain understrekte at det ikke er noen garanti.

– Det kan gå eller det kan ikke gå. Timing er viktig, og koordinasjonen må klaffe, sa hun.

Vil unngå at de svekkes

Det de lurer på nå, er hvorfor to av spekkhoggerne har vært i stand til å komme seg ut, men de andre ikke har det.

– Ved et tilfelle i Rørvik dro dyrene ut ved neste høyvann. Problemet i denne saken er at det er lite fisk. En voksen spekkhogger spiser hundre kilo fisk om dagen. Om vi venter er vi redde for samme resultat som i for eksempel i Alaska, da var spekkhoggerne i en ferskvannssjø. Folk ventet seks uker med å gjøre noe, og to dyr døde. Da de tok dem ut var dyrene svake og syke og magre. Det er det vi vil unngå, sa Jourdain.

Jourdain viste frem halefinnene til dyrene. De er unike for hvert dyr, og det er slik de kan telles. Den yngste er bare noen uker gammel.

Flere mulige ruter

De har undersøkt forholdene, og mener at flere ruter ut av osen er mulig.

– Den største hunna veier om lag seks tonn og er seks meter lang. Altså ett tonn per meter. Finnene er opp mot nitti centimeter. Så to meter dybde kan bli trangt. Likevel anser jeg ikke at det er noe problem å få dem ut, sa Karoliussen.

Derfor har de kommet frem til at at de skal fjerne enkelte båter fra den opprinnelige planen. De båtene som skal brukes skal være på plass en god tid i forveien, slik at dyrene ikke blir mer stresset. Ifølge Karoliussen vil dyrene ikke passere båtene om det henger noe under, da vil de naturlig trekke vekk fra dem.

– Ser vi at de overhodet blir stresset blir det avblåst. Vi skal ikke kjøre etter dem eller presse dem ut av tarmen.

Må respektere dem

De diskuterte også sikkerheten.

– Har vi tenkt på om hvalen hopper opp i lufta og biter hodet av kajakkpadlerne? spurte Karoliussen retorisk.

– Jeg og hun (Jourdain, red.anm.) har fem hundre timer med dem i båt i året. De er ikke farlige. De spiser fisk, hval og sel. Men de som har lært å spise fisk spiser ikke hval, de som spiser sel vet ikke hvordan de skulle jage fisk. Jeg ville ikke svømt med slike som spiser sel, lo han.

– Du snakket om 6-8 tonn, mye av det er muskler. Kan de ikke uforvarende komme borti noen? spurte en av tilhørerne.

– Man skal respektere dem, men basert på mange timer på havet, og det andre forskere har funnet ut, så frykter vi ikke det. Jeg og Eve har vært i båten med knølhval på 40 tonn ved siden av. Hvalen la klaffen på båten, og stoppet med en gang. De har full kontroll, fortalte han.

Veldig tynne

En annen tilhører lurte på om de som hadde kommet seg ut av osen fortsatt kan være i nærheten.

– Det kan godt tenkes. Jeg vil anta de er utenfor her, sa Karoliussen og pekte på at det antakeligvis kommer makrell til nærområdet snart. Siden makrellen er raskere enn silda, er det også mulig at man får mer spekkhoggere som bryter vannoverflaten, siden det er slik de jakter på makrell.

At det ble tatt en del bilder som viser slik adferd i begynnelsen kan være en indikasjon på at det var makrell de jaget inn i osen.

Likevel er det nå mye som tyder på at spekkhoggerne har fått lite mat. På bilder som sammenligner spekkhoggerne i Trælvikosen med de som er i Andfjord i Troms, er de lokale spekkhoggerne svært tynne.

– Det er ikke krise nå, men kan bli det.

Må i alle fall prøve

Ekspertene de to har vært i kontakt med i Canada snakker om i underkant av 30 dager uten mat, før det blir kritisk for hvalene.

– Det betyr at det er tid til å prøve igjen om det ikke går nå? spurte en av de oppmøtte.

– Ja, det er ingenting i veien for at man kan prøve igjen så lenge vi har en årsak til at det ikke gikk. Men om det ikke går fordi de sta, da vet jeg ikke om det vil fungere en gang til. Om vi får dem ut og de kommer tilbake to dager senere har vi i alle fall prøvd. Men prøver man ikke, og de dør ved Rema, så kan det bli litt lukt, og da er det litt trist at man ikke forsøkte, sa Karoliussen.