UNE vant ankesak mot Hashemi-familien

Anken fra Utlendingsnemda (UNE) førte fram.

Dagen etter Bamsen og plakaten ble igjen. Shila Hashemis rom fotografert dagen etter at familien ble vekket på en søndag for å sendes fra Brønnøysund til Afghanistan.  Foto: Bente Milde

Nyheter

28. september 2014 ble Hashemi-familien hentet i sitt hjem på Salhus for å bli sendt til Afghanistan. Siden har det pågått en kamp i rettsapparatet.

November 2015 ble UNEs vedtak om tilbakekalling av flyktningstatus og avslag på søknad om beskyttelse for tre barn og deres mor kjent ugyldig. Men staten valgte å anke denne avgjørelsen, og i september gikk ankesaken i Borgarting lagmannsrett.

Nå har dommen falt. Saken gjaldt gyldigheten av Utlendingsnemndas beslutning av 28. januar 2015 om ikke å omgjøre vedtak av 21. februar 2014 om tilbakekall av asyl. Borgarting lagmannsrett konkluderer i sin dom med at Staten ved Utlendingsnemda frifinnes.


Motstridende syn

UNE argumenterte blant annet slik i sin anke:

"Det er ingen reell fare for overgrep eller umenneskelig behandling kun ved å oppholde seg i Jalrez distrikt. Staten viser til vurderingene inntatt i vedtaket og til landrådgivers forklaring i lagmannsretten. Begrenset skoletilbud og helsetilbud er ikke forhold som medfører umenneskelige forhold. Det er heller ikke afghanernes syn på ekteskapet. De aller fleste ekteskap som inngås i Afghanistan er arrangert i den forstand at de inngås etter avtaler mellom familier."

Hashemi-familiens advokat framhevet på sin side at situasjonen i Afghanistan har forverret seg og mener at barna i familien har rett til å få vurdert sin rett til asyl på selvstendig grunnlag.

"Retur av barna til Afghanistan, vil ha store konsekvenser for dem, spesielt for Shila. Hennes bevegelighet vil bli sterkt begrenset som følge av kjønnsrelatert forfølgelse, hun vil bli utsatt for tvangsgiftemål i ung alder med forventning om graviditet, hun vil ikke få videre skolegang, helsetilbudet er begrenset mv.", heter det fra familiens advokat, som også framhever at barna hadde knyttet seg til lokalmiljøet etter tre år og en måned i Norge.


Far kom til Norge

Lagmannsretten kom til et annet resultat enn tingretten. Retten mener at Arezou Hashemi, moren i familien, fikk status som flyktning og oppholdstillatelse fordi hun manglet mannlig nettverk i Kabul, og at det ble tatt forbehold om at tillatelsen kunne bli trukket tilbake dersom søkerens ektefelle skulle finne tilbake til søkeren

Lagmannsretten mener at dette forbeholdet trådte i kraft da hennes ektemann kom til Brønnøysund, og at dette også gjelder barna, siden deres oppholdstillatelse var avledet av morens tillatelse.

Lagmannsretten mener at UNE står fritt til å bruke sitt "frie skjønn" slike vedtak, så lenge det bygger på riktig saksbehandling og fakta.

Vedrørende om UNE har lagt barnets beste til grunn vises det til UDI-regelverk basert på høyesterettsavgjørelser.

"Der konkluderes det i avsnitt 77 med at "[d]omstolenes oppgave blir dermed å kontrollere forvaltningens generelle forståelse av begrepet "barnets beste" på det aktuelle saksområdet, og at hensynet er forsvarlig vurdert og avveid mot eventuelle motstående hensyn. Den konkrete vurderingen av barnets beste, og den konkrete interesseavveiningen, hører derimot under forvaltningens frie skjønn.", mener lagmannsretten, som heller ikke kan se at familien står i fare for forfølgelse, dødsstraff eller tortur.


"Innvandringsregulerende hensyn"

Retten vurderer også at UNE har tatt tilstrekkelig hensyn til familiens barn i sitt vedtak.

"Det fremgår av vedtaket at UNE har "tatt hensyn til at klagerens barn er omfattet av vedtaket, jf. lovens § 28 tredje ledd." Selv om det her ikke fremgår hvilke vurderinger UNE har foretatt i forhold til barna, er det etter lagmannsrettens vurdering ingen opplysninger i saken som tilsier at det er en reell fare for at barna vil bli utsatt for overgrep eller umenneskelig eller nedverdigende behandling ved å oppholde seg i Jalrez, jf. forklaringen fra landrådgiver Neerby. Lagmannsretten er enig med ankende part i at den materielle terskelen er høy, jf. EMDs avgjørelse av 9. april 2013 og saken H. and B v. UK avsnitt 93 og avgjørelse av 28. juni 2012 avsnitt 75 i saken A.A. and others v. Sweden, og at begrenset skole- og helsetilbud og afghanernes syn på ekteskapet ikke er å anse som "umenneskelig eller nedverdigende behandling" etter utlendingsloven § 28", skriver retten.

UNE har anført at at barnas og foreldrenes situasjon ikke skiller seg vesentlig fra situasjonen for mange andre asylsøkere med barn. Innvandringsregulerende hensyn, blant annet mulige konsekvenser for omfanget av ubegrunnede asylsøknader fra afghanske borgere, taler mot å gi en tillatelse, het det i UNEs konklusjon. Og:

"UNE mener samlet sett at det ikke foreligger sterke menneskelige hensyn i lovens forstand eller særlig tilknytning til riket, selv om det for barn er en lavere terskel for oppholdstillatelse enn for voksne.

Lagmannsretten slutter seg til dette:

"Lagmannsretten er av den oppfatning at UNE her gir uttrykk for riktig lovforståelse, herunder forståelsen av "barnets beste" og at UNE har bygget på riktig faktum. Den konkrete vurderingen av barnets beste og den konkrete interesseavveining, hører inn under forvaltningens frie skjønn, jf. Rt-2009-1261 avsnitt 77."