Det lille øysamfunnet ytterst på Helgelandskysten har siden 2003 arrangert Trænafestivalen. Ved et innfall i fjor fant fastboende Helmer Langskjær ut at det hadde gjort seg med en Pride under festivalen. Han er født og oppvokst på Træna og lever åpent som homofil med kjæresten.
- Det begynte som en venners-venner-greie. I fjor kom det 152, i år snakker de om alt fra 600 til 1000. Jeg gikk fremst med regnbueflagget sammen med Mira og Ragna fra Kuuk. Da vi kom til en bakketopp og jeg snudde meg for å se hvor mange vi var, fikk jeg klump i halsen. Antallet spiller ingen rolle, det var et menneskehav. Men det er omtanken, sympatien og alle som brydde seg som betyr noe. Jeg er evig takknemlig. Det betyr utrolig mye for oss som bor «på bygda» og det var en flott markering for rettferdighet og likeverd uansett hvem du er, sett i lys av Orlando-massakren, sier Langskjær i en pressemelding.
Langskjær arbeider til vanlig i kommunens vannverk. Han tror at opptogets lavterskel og spontanitet appellerer til folk.
- Hva du ser, er hva du får. Jeg har ingen frivillige som arbeider, ingen flotte faner, flagg eller flåter. I år var det umulig å få tak i flere flagg på grunn av den store etterspørselen etter Orlando-tragedien. Vi viftet med det vi hadde, ropte «Ja til alt» og sang sanger. Jeg tror at alle som går i en parade har sin grunn for det, du er velkommen uansett og ut i fra det, dannes det vennskapsbånd. Det vi alle er enige om, er at ingen som går Træna Pride glemmer det!
